Knust parkeringsautomat blir itte erstattet ved Vaskeribygget

Den gamle parkeringsautomaten ved Dampgløttet bak Vaskeribygget blir ikke satt opp att etter at en bil rygget den ned før helga. Kommunen viser til låg bruk. Flere bilførere viser til at en tom betongsokkel også er en slags beskjed, bare uten bruksanvisning.

Automaten, som i mange år har stått mellom vaskeriets bakvegg og den grusstripa der folk later som dom ikke står og varmer seg på ventilasjonen, vart først meldt ute av drift klokka 08.17 fredag. Da sto den på skeiva, med sprukket display, vridd kortleser og et lokk som lå opp ned i grusen som et lite tak over ingenting.

Kommunens driftsavdeling opplyser at hendelsen skyldes «nærkontakt med kjøretøy under uavklart manøver». Det er ikke meldt om personskade. Det er heller ikke meldt om særlig overraskelse.

Nytt er at automaten ikke blir erstattet.

– Betaling for parkering på området skal heretter skje via mobil løsning, opplyser driftsleder i Bakomberg kommune, i et kort notat som vart sendt ut mandag formiddag og skrevet ut av tre personer før lunsj.

Notatet oppgir samtidig at automaten sist registrerte gyldig myntbetaling klokka 13.42 på en tirsdag i september. Hvilken tirsdag står i vedlegg 2, men vedlegget heter «Endelig_parkering_revidert_kopi3», og åpnet først på andre forsøk hos rådhuset.

Sto på tralle ved vaskeriet

Da Bakomberg Tidende var innom Dampgløttet mandag klokka 10.06, sto automaten på ei blå tralle fra vaskeriet. Den var surret fast med to stropper og en gammel håndduk med påskriften «Kaldvask 40», som ingen ville vedkjenne seg.

Ved siden av sto Bjarte Lunkevik, verksteddriver og deltids vaktmester ved campingen, med en skrutrekker i brystlomma og uttrykket til en mann som allerede har sett kostnaden komme gående.

– Den var gammal, men den visste å ta imot småpenger, sa Bjarte.

Han banket tre ganger på dekselet før han åpnet det. Det er slik han gjør med biler, kaffetraktere og kommunale innretninger som har hatt et hardt liv. Automaten svarte ikke med det første. Så kom det et kort pip, og displayet lyste opp akkurat lenge nok til å vise ordet «VENT».

Det var ingen som venta på noe akkurat da, men tre personer så likevel bort.

– I prinsippet er’n ferdig, sa Bjarte etterpå.

Han presiserte at «i prinsippet» ikke var et tilbud om reparasjon, men en teknisk og moralsk vurdering. Kortleseren hang i en vinkel han kalte «sluttfase». Myntinnkastet hadde fått grus i seg. I myntreturen satt det fast en mørk hanske, trolig fra før hendelsen, men det var ingen som ønsket å ta stilling til den.

– Maskiner skal få forklare seg før dom kastes. Denne her har forklart seg med ett pip og en beskjed om å vente. Det er mer enn mange snøfresere har gjort, sa Bjarte.

Brukt lite, sett på mer

Kommunen mener det ikke er grunnlag for å kjøpe ny automat til plassen bak Vaskeribygget. Parkeringen vil fortsatt være avgiftsbelagt i de tidsrommene som alt gjelder, men betalinga skal skje med mobiltelefon.

Det er en praktisk endring for dem som har brukt app lenge, og en mer prinsipiell endring for dem som har hatt mynter i askebegeret siden 2008.

– Vi skal itte klage, sa en eldre bilfører som hadde parkert nær den tomme sokkelen og sto med begge hender på bilnøkkelen.

Han ønsket ikke navnet sitt i avisa, siden han ikke klaget.

– Men sokkelen står der, la han til.

Det samme gjorde to andre. Dom sto først hver for seg, men etter 18 minutter hadde det dannet seg en liten linje med folk som alle skulle samme ærend: ikke klage. Den ene pekte ikke, men hadde albuen vendt mot betongen på en måte som gjorde budskapet tydelig nok.

Dampgløttet hadde mandag sin vanlige temperatur av våt grus og mild vaskerivarme. En hvit sokk hadde blåst ut av en kurv inne ved bakdøra og lagt seg halvveis under en bil, der den fikk ligge fordi ingen visste om den var ren eller ferdig med å være sokk.

Skade er ikke vedtak, mener Solveig

Solveig Pallesen, pensjonert arkivarvikar og frivillig protokoll-leser, kom til stedet med notatbok, to utskrifter og en penn som hadde hette i feil ende.

Hu mener kommunen blander sammen tre ting: at automaten vart skadet, at den vart fjernet, og at den ikke skal erstattes.

– Jeg seier itte at noen har gjort feil. Jeg seier bare at datoene ikke går i takt, sa Solveig, før hu rettet seg sjøl og la til: – Og det er ofte da feilen begynner å gå sjøl.

I en presisering sendt til kommunen mandag klokka 11.38 ber hu om at avviklingen omtales som to separate forhold. Først «akutt borttaking av skadet innretning». Deretter «prinsipiell ikke-gjenoppsetting av betalingspunkt».

– Hvis en ting blir kjørt ned, er det en hendelse. Hvis den ikke kommer opp att, er det en beslutning. Det er itte sikkert dom skal ha samme jakke på seg, sa Solveig.

Hu har også notert tre blikk mot myntinnkastet etter den siste registrerte myntbetalinga i september. Det ene blikket mener hu var «klart betalingsorientert», mens de to andre var mer usikre.

– Bruk er et vanskelig ord. Jeg har brukt mange dører uten å gå gjennom dom, sa Solveig.

Kommunen opplyser til Tidende at blikk ikke inngår i bruksstatistikken for parkeringsautomater. Det er foreløpig ikke varslet egen rutine for dette.

Velforening ønsker avskjed

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har også meldt seg på. Foreningen understreker at den er positiv til digital utvikling, så lenge utviklinga kommer fram i dagslys og ikke bare blir borte på ei tralle.

– Vi skal itte lage sak, men sokkelen står der, sier nestleder i foreningen, som mandag hadde med seg termos og et ark merket «Eventuelt før eventuelt».

Foreningen ønsker at ting som forsvinner fra offentlige steder, får en kort og ordentlig avskjed. Det kan være en opplysning på kommunens nettside, et minutts praktisk stillhet eller at noen skrur av strømmen mens en ansvarlig person ser på.

– Det holder med verdighet. Vi ber itte om korps, sa nestlederen.

Et forslag om å sette en blomsterpotte på sokkelen vart raskt avvist, både fordi det kunne se ut som en markering, og fordi det ville gi vanninga et uklart ansvarsforhold.

Kommunen svarer at automaten vil bli levert til godkjent mottak, og at sokkelen blir fjernet «når grunnforhold og kapasitet tilsier det». Ingen ved rådhuset kunne mandag ettermiddag si om de fire boltene følger med sokkelen eller behandles som eget restmateriale.

Dette punktet vart notert av Solveig.

Foreslo hermetikkboks

Bjarte Lunkevik vurderte en kort stund en midlertidig løsning. Den innebar ei gammel billettluke fra Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S, en ringeklokke, to ledninger og en hermetikkboks til mynter.

– Det kunne virke nesten, sa han.

Boksen vart testet uformelt på tralla. Problemet oppsto da samme femkrone kom tilbake til den som ristet litt forsiktig. Etter tredje forsøk mente Bjarte at løsningen hadde «for mye tillit i returfunksjonen».

– Da er vi like langt, bare med mer lyd, sa han.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S bekrefter at billettluka finnes, men opplyser at den egentlig er holdt av til «et mulig museumsformål eller en dør som mangler personlighet». Butikken ønsker ikke å blande seg inn i kommunal parkering, men er villig til å selge en ringeklokke dersom noen allerede har bestemt seg.

Dermed blir mobilbetalinga stående som eneste offisielle løsning inntil videre.

For dem som ikke bruker mobil, viser kommunen til at pårørende, butikkansatte eller andre med telefon kan bistå, «innenfor det som er naturlig». Dette har skapt en ny type stillhet ved Dampgløttet, særlig blant dem som helst ikke vil spørre barnebarn om hjelp til noe som tidligere kunne løses med en tikrone og litt hardt trykk.

– Det er itte appen som er problemet, sa en kvinne ved vaskeridøra. – Det er at appen veit at jeg er her.

Hu la til at dette ikke var en klage, bare en opplysning med følelser.

Kan bli stående litt

Parkeringsplassen bak Vaskeribygget er liten, men brukt av mange som skal kort innom vaskeriet, Skuffefunn-sida av sentrum eller bare stå ved varmluften og late som dom venter på noen. Automaten har vært en del av denne ordninga lenge nok til at flere omtaler den som «den gamle», uten å vite når den vart ny.

Kommunen opplyser at parkeringsvilkårene skal skiltes etter gjeldende regler. Det er ikke aktuelt å sette opp ny fysisk automat på samme sted.

Solveig Pallesen mener likevel at saken bør innom formannskapets orienteringsdel, ikke for å stanse digitaliseringa, men for å få orden på språket.

– Det er forskjell på «borte» og «avviklet». Det første kan skje med en vott. Det andre bør ha dato, sa hu.

Bjarte Lunkevik tok mandag ettermiddag med seg displaydelen til verkstedet, mest for å se om det fantes en sikring som kunne brukes til noe annet. Han avviser at dette betyr at automaten er under restaurering.

– Nei. Den er død. Men døde ting kan ha skruer, sa han.

Tilbake ved Dampgløttet lå lokket fortsatt opp ned i grusen. Hansken i myntreturen vart med automaten på tralla, uten eier. Ved den tomme plassen sto betongsokkelen att med fire bolter, en mørk firkant i grusen og akkurat nok høyde til at folk måtte gå en liten bue rundt det som ikke lenger tok imot penger.