Klinke vil ikke fire på fire felt over Pumpekanalbrua

Åsmund Klinke mener Bakomberg ikke bør begynne bruplanleggingen med å late som to felt nesten er fire. Nå ber han kommunen holde fast ved kravet om fire kjørefelt over ny Pumpekanalbru.

Saken er blitt aktuell etter at kommunens arbeidsnotat for ny bru over Pumpekanalen ble lagt fram for politisk gjennomgang denne uka. I notatet beskrives en løsning med to gjennomgående kjørefelt, bredere gang- og sykkeldel og mulighet for senere utvidelse. Det siste ordet er lite, men har fått stor plass i Bakomberg.

For Klinke er spørsmålet ikke om det går an å tegne en bru med to felt. Det gjør det, sier han. Spørsmålet er om bygda skal bruke flere år på å utrede en bru som etterpå må forklares med fotnoter hver gang en lastebil, en buss og en brøytebil møtes i samme setning.

– Vi kan ikke vedta fire felt med den ene hånda og så møte opp ved kanalbredden med en halv blyant og si at vi sikkert mente noe annet, sier Åsmund Klinke til Bakomberg Tidende.

Han står ved rekkverket ved Pumpekanalen og peker mot brufestet, der dagens kantstein har fått en knekk som ingen lenger virker overrasket over. Under armen har han utskrift av arbeidsnotatet, stiftet i øvre venstre hjørne og med gul markering på ordene «fasevis utvikling». Vinden tar tak i side tre med jevne mellomrom, som om den også har innsigelser til fasebegrepet.

Den nye Pumpekanalbrua er ikke ferdig vedtatt. Kommunen arbeider fortsatt med trasé, bredde, kostnader og rekkefølge. Likevel er feltspørsmålet allerede blitt den delen av saken folk faktisk klarer å se for seg. Fire felt høres ut som plass. To felt høres ut som venting. «Senere utvidelse» høres, for enkelte, ut som en kommunal måte å sette en stol innerst i boden på.

Kommunens notat, som Bakomberg Tidende har fått innsyn i, peker på at en tofelts løsning kan gi lavere anleggskostnad i første byggetrinn. Det vises også til behovet for bedre forhold for gående og syklende over kanalen. Samtidig står det at framtidig trafikkmengde og beredskapshensyn må vurderes nærmere før endelig anbefaling legges fram.

Det er særlig den siste formuleringen Klinke henger seg opp i.

– Når det står at noe må vurderes nærmere, betyr det i praksis at noen snart vil si at vi har vurdert det akkurat passe. Da bør vi være tydelige før kaffekoppen har rukket å sette ring på saken, sier han.

På papiret er dette en teknisk sak. I praksis handler den om hvor mye trafikk Bakomberg mener brua skal tåle samtidig. Pumpekanalen deler ikke bygda i to på dramatisk vis, men den deler den nok til at alle merker det når framkommeligheten blir smal. Det gjelder særlig på formiddager med varelevering, ved ettermiddagsrushet fra verkstedene og når utrykningskjøretøy skal fram uten å be en matkassebil tenke seg om.

Tråsnæs Etterpasshandel ligger ikke ved brua, men får varer som ofte må over kanalen. Butikken opplyser at forsinkelser på fem og ti minutter ikke velter driften, men at faste flaskehalser er noe annet enn enkel uflaks. En ansatt som tok telefonen torsdag formiddag, viste til at sjåførene allerede planlegger ruter etter tider på dagen da «det ikke står noen og funderer midt i kjørefeltet».

Det er ikke dramatikk i seg selv. Det er logistikk.

Ved Kaffekroken ved Pumpehuset er brua denne uka blitt diskutert med en grundighet som vanligvis er forbeholdt vaffelrøra før basaren. På bordet nærmest vinduet ligger en utskrift av kartskissen, ikke lagt fram av kommunen, men hentet av en kunde med tilgang til skriver og god vilje. En kaffeflekk dekker målestokken, noe som har ført til to ulike tolkninger av hvor bred gangdelen egentlig er.

Klinke mener ikke gang- og sykkelfelt skal nedprioriteres. Han sier tvert imot at det må bygges ordentlig for alle som skal over.

– Men det må ikke bli slik at vi setter bilene i kø for å bevise at myke trafikanter finnes. De finnes. De skal ha plass. Det skal også ambulansen, sier han.

Kommunen har foreløpig ikke lagt fram en endelig beredskapsvurdering for brualternativene. Det er heller ikke slått fast at en tofelts bru er uforsvarlig. Notatet beskriver bare at kryssende trafikk, utrykning og tungtransport må inngå i den videre vurderingen.

Det er nettopp i dette mellomrommet Klinke mener politikerne må være varsomme. Han er redd for at ordet «midlertidig» skal få et langt liv. Bakomberg har, som flere fjellbygder med budsjett og snø, erfaring med midlertidige løsninger som etter hvert får egen mose, fast plass i kartet og en ansatt som kan forklare hvorfor de står der ennå.

– En bru bygges ikke for en god tirsdag i september. Den bygges for den dagen alle skal samme vei, og noen i tillegg har glemt at hengeren er bredere enn bilen, sier Klinke.

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har også sendt inn en kort merknad til kommunen. Foreningen skriver at den ikke tar stilling til antall felt som prinsipp, men ber om at venteareal, snumuligheter og skilting ikke blir behandlet som pynt i etterkant. Merknaden er på én side og avsluttes med setningen: «Det er bedre å tegne kø før køen tegner seg selv.»

Den formuleringen har allerede vandret lenger enn dokumentet.

I administrasjonens foreløpige vurdering står kostnader sentralt. En firefelts bru krever mer areal, mer fundamentering og trolig større inngrep på begge sider av kanalen. Det kan også påvirke ganglinjer, avkjørsler og anleggsperioden. Kommunen peker på at det ikke bare er antall felt på selve brua som avgjør framkommeligheten, men også kryssene før og etter.

Det er et poeng også Klinke erkjenner.

– Hvis vi bygger fire felt som ender i en propp, har vi ikke bygget en bru. Da har vi bygget en bred unnskyldning. Men det er ikke et argument for å starte med for lite, sier han.

På stedet er dagens trafikkbilde beskjedent nok til at utenbygds folk kan lure på hvorfor saken får overskrift. En personbil passerer. Så en varebil. Så går det nesten et minutt før en syklist triller over med blikket festet på en mobil som ikke vet at den er del av en samferdselsdebatt. Men de som bruker brua daglig, peker ikke på gjennomsnittet. De peker på toppene.

Mandag morgen ble trafikken stående i noen minutter da en servicebil med henger møtte en renovasjonsbil ved innsnevringen på sørsiden. Det var ikke farlig, etter det avisa observerte. Det var heller ikke effektivt. Bilistene løste det med håndtegn, rygging og et ansiktsuttrykk som ligger mellom høflighet og kommunal økonomiplan.

Det er slike øyeblikk Klinke mener bør inn i saksframlegget før politikerne binder seg til løsning.

– Vi må slutte å late som hverdagen er en illustrasjon i et notat. Den er våt asfalt, dårlig sikt, to biler for mye og noen som har dårlig tid uten å ha søkt om det, sier han.

Kommunen skal etter planen behandle en oppdatert anbefaling senere i vinter. Før den tid skal kostnadsanslag kvalitetssikres, og det skal gjennomføres nye trafikkberegninger. Det er også ventet at administrasjonen vil beskrive konsekvensene av ulike byggetrinn tydeligere enn i første notat.

Hva fire felt vil koste mer enn en første tofelts løsning, er ikke offentlig tallfestet i dokumentene Bakomberg Tidende har sett. Det er heller ikke avklart om en eventuell framtidig utvidelse kan gjøres uten større stenging av brua. Begge spørsmålene ligger nå på bordet, sammen med kartskissen og den kaffeflekken ingen har tatt ansvar for.

Klinke sier han kommer til å fremme sitt syn i den politiske behandlingen dersom saken legges fram slik notatet nå antyder. Han vil ha fire felt inn som tydelig premiss, ikke som en hyggelig mulighet for en senere generasjon med bedre råd og samme kanal.

– Hvis vi først skal rive opp bakken og bygge ny bru, bør vi bygge den for det vi vet kommer, ikke for det vi håper skal rekke fram mellom to møtende biler, sier han.

Ved Pumpekanalen trekker vinden langs vannet og løfter nok en gang i utskriften hans. Klinke legger hånden over side tre. På den andre siden passerer en lastebil langsomt over dagens bru, med god margin denne gangen. Bak den følger en liten kø som ikke er lang nok til å bli statistikk, men lang nok til at alle i den ser nøyaktig hvor den begynner.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra moss-avis.no: Kanalbrua-saken: – Vi kan ikke opptre som en haug glassmaneter uten ryggrad (nytt vindu)