Kebabgrillen flyttet to dører bort

Bakomberg Kebab & Varmt har fløtt inn ved den gamle kolonialinngangen. På åpningsdagen måtte de første kundene gå bort til det gamle lokalet og tilbake igjen med varm kebab, for å lære kroppen hvor maten nå skal svinge.

Første kebab i nytt lokale vart etter planen rullet klokka 16.07 tirsdag. Innehaver Milda «Sveisen» Røvik hadde vurdert 16.00, men fant det for skarpt, mens 16.10 vart litt seint for dom som skulle rekke håndballtrening med pomfri i magen.

Dermed vart 16.07 stående som åpningstidspunkt. Itte på papir, men sagt høgt nok te at tre personer nikka.

Flyttinga gjelder bare to dører bort, fra hjørnelokalet ved bensinpumpa til lokalet ved den gamle kolonialinngangen. Maten skal være den samme, lukta skal ifølge Røvik «finne att veggen sin sjøl», og grillen er den samme vertikale kebabgrillen med blank fettplate, ny motorlyd og et lite hakk i varmeskjoldet etter forrige flytting.

Det er likevel nok te å gjøre saka praktisk for bygda.

I flere år har kveldsmaten ligget i en innarbeidd rute: stoppe ved pumpa, gå innom kebaben, ta venstresvingen med rullen i papir, kanskje bortom Rekkverket for to underskrifter, og så heim før dressingen får avgjort noe. Nå er tyngdepunktet flyttet nærmere kolonialtrappa, og folk må enten gå seks skritt annerledes eller innrømme at dom har vøri avhengige av et hjørne.

– Je ska itte stoppe utviklinga, men dressingen må få veta hvor’n ska hen, sa Ruth Kvamnes, hverdagskunde og uoffisiell ruteobservatør, mens hu sto med skjerfet litt for åpent for salat.

Kvamnes har spist halv kebabrull før svingen ved brøytekanten siden 2019, med unntak av den torsdagen brøytekanten var borte og hu kom helt te første pølsepumpe før hu merka det. Hu mener mat kan fløtte, men ikke vaner helt uten forvarsel.

– Det er kroppen som går ruta. Hodet kommer etterpå og spør om kvittering, sa hu.

Prøvevandring med varm mat

Røvik hadde derfor bestemt at de første kundene skulle få hver sin varme kebab og gå til det gamle lokalet før dom snudde og kom tilbake te det nye. Ikke som markering, understreket hu, men som praktisk innøving.

– Folk må få kjenne detta i albuen, sa Røvik.

Hu sto bak disken med grillklypa i brystlomma og en hjemmelaget rulleretningsviser festet ved kassa. Innretningen var laget av et gammelt pizzaspadehåndtak, ei klesklype og en bit rød hyssing. Den skulle vise hvilken vei ferdige kebaber skulle ut av disken.

Den virket nesten.

Da døra gikk opp, pekte viseren mot lageret, og en gutt i overtrekksbukse vart stående og vente ved en sekk med løk i 23 sekunder før Røvik førte ham tilbake til kundesida med flat hånd.

– Den må få kalibrere seg på trekk, sa hu.

Den nye inngangsdøra slo litt fort igjen når folk gikk ut med kebabrull i begge hender. Det førte til at Ruth Kvamnes rygget inn igjen tre ganger med salat i skjerfet, uten å slippe maten.

– Detta går seg te, sa hu hver gang, litt kortere for hver gang.

Bak henne sto to ungdommer og en drosjeeier som bare skulle ha pommes frites. Dom så ut som folk som hadde møtt opp til vanlig kveldsmat og endt i øvelse. Ingen protesterte. Den ene ungdommen tok bilde av kebaben sin, men slettet det fordi den gamle bakgrunnen ikke lenger stemte.

Røvik bar også en pappeske med pitabrød høytidelig over terskelen. Eska vart først satt på feil side av disken, der kundene sto. I omtrent et halvt minutt så alle på den som om den hadde myndighet.

Så løftet Røvik den over på kjøkkensida og sa at den episoden ikke skulle inn i noen rutine.

Samme grill, anna drag

Midt i lokalet sto den vertikale kebabgrillen og laget ny lyd. Ikke høy lyd. Mer en summing som hadde fått kommunal akustikk i starten.

– Nesten samme summing, bære litt mer kommunal i starten, sa Røvik.

Grillen er viktigere enn plasseringen, mener hu. Den har vært med gjennom forrige lokale, et strømbrudd ved adventstida og den kvelden Røvik reddet 17 halvlunka pommes frites ved å legge dom i en brødpose og holde posen under varmelampa med venstre albue. Den hendelsen nevnes fortsatt av folk som ikke var der.

– Den grillen veit når folk har hatt lang dag. Da går’n jevnt, sa Røvik.

Hu mener sterkt at kebabrull skal strammes som et vedtak, ikke som en sovepose. Dette vart demonstrert 16.19, da en rull vart åpnet igjen fordi enden var «litt for frilynt».

– Du skal kunne gå over grus med denna uten at alt begynner å tale, sa hu.

I det gamle lokalet sto kjøleskapet fortsatt og durte, tomt og litt fornærmet. På veggen hang det et bleikt rektangel der menyplakaten hadde sitti. Utenfor hadde en våt serviett lagt seg fast i en liten virvel ved taknedløpet. Det var itte vær nok te å kalle det vær, men akkurat nok te å bevege servietten med vilje.

Denne servietten hadde ingen rolle i saka, men flere så på den mens dom venta på at prøvevandringen skulle snu.

Drift ser på dør og sausføre

Snublefri Bakomberg Drift var innom ved 16.32 for å se på terskel, dørpumpe og mulig sausføre på fortauet. Dom hadde ingen innsigelse mot flytting som sådan, men ville avklare om sausdrypp utafor nytt lokale skal regnes som servering, forsøpling eller midlertidig glidemiddel.

– Vi er positive. Det må du skrive først, sa tilsynsleder Kåre Vangen fra Snublefri Bakomberg Drift, før han satte hælen forsiktig i et lite punkt med hvit dressing.

Han så ned på skoen sin og lot det gå to sekunder før han sa mer.

– Men detta har friksjonsverdi under mildt press.

Røvik svarte at dressing på bakken ikke er en planlagt del av drifta, og at alle ruller skal leveres med papir rundt, slik bygda kjenner det. Hu pekte samtidig på døra, som slo igjen bak Ruth Kvamnes for fjerde gang, denna gangen uten at Kvamnes vart med inn.

– Dørpumpa er litt ivrig. Det er lov å væra glad i ny jobb, sa Røvik.

Snublefri Bakomberg Drift skal etter det Bakomberg Tidende forstår ikke fatte vedtak om kebabførende fotgjengere nå, men vil følge med de første kveldene. Særlig gjelder det perioden mellom 20.40 og 21.15, da folk ofte har ei hand fri, men bruker den te å peke på hvor bilen står.

Røvik har satt ut en ekstra søppelbøtte ved kolonialtrappa, men presiserer at den ikke er ment som et signal om at folk skal miste mer.

– Det er beredskap, itte invitasjon, sa hu.

Kveldsruta får nytt knekkpunkt

Den praktiske endringen merkes best for dom som kombinerer mat med andre små gjøremål. Før kunne en gå nesten rett fra bensinpumpa, hente rull, svinge ved brøytekanten og eventuelt legge turen bortom Rekkverket for to underskrifter, der folk fortsatt skriver under på ting som enten er ferdige eller akkurat påbegynt.

Nå må svingpunktet tas tidligere. Eller seinere. Det kommer an på om en går ut døra med høyre eller venstre hånd først.

Ruth Kvamnes testet dette med kyllingrull uten løk, men med litt ekstra dressing «for å simulere kveld». Hu kom seg til det gamle lokalet uten søl, men spiste bare en tredel før brøytekanten.

– Det er for lite. Da er ruta itte moden, sa hu.

På returen forsøkte hu å spise i det nye knekkpunktet ved kolonialtrappa, men måtte stoppe fordi døra åpnet seg og rulleretningsviseren inne på disken pekte mot henne gjennom glasset.

– Je vart litt dirigert, sa hu.

En far som skulle hente barn på trening, opplyste at han nå måtte legge inn matstoppet før han snudde bilen. Han ville ikke stå fram med navn fordi ungen hans mener han tygger for høgt i bil.

– Det er greit med nye lokaler. Men om en mister tre minutter her, så står dom i hallgangen og sier at alle andre er henta. Det er itte sant, men det virker, sa han.

Røvik mener den nye plasseringen vil gå seg til når folk har gått ruta fire-fem ganger og slutta å se etter den gamle døra med kroppen.

– Først går dom feil. Så går dom riktig, men ser sure ut. Så begynner dom å parkere der dom alltid skulle ha parkert, sa hu.

Ingen sausendring uten grunn

For å roe de faste kundene har Røvik lagt fram samme sausrekkefølge som før: mild, sterk, hvit, litt av alt og «du veit». Hu sier ingen skal måtte bytte saus på grunn av adresse.

– Saus er tillit. Den fløtter itte før folk har fått brev, sa hu.

Det er heller ingen plan om å endre pommes frites-posene, selv om disken nå er plassert slik at posene står nærmere døra. Røvik sier dette kan gi et mer framoverlent uttrykk, men at det ikke skal få konsekvenser for saltmengda.

Bak disken lå grillklypa der hu hadde lagt den fra seg, sjøl om hu flere ganger tok seg til brystlomma for å finne den. Den nye disken har annen høyde enn den gamle, og Røvik innrømmer at kroppen hennes foreløpig leiter etter ting der dom sto i forrige rom.

– Je har slått handa i lufta seks ganger i dag. Det er itte vondt, men det er unødvendig optimistisk, sa hu.

Kundene tok flyttinga stort sett rolig. En mann i grønn jakke kom inn, så seg rundt og sa at han ikke skulle ha noe, men ble stående i 18 minutter ved bruskapet. Han kjøpte til slutt ei flaske Solo og sa at lokalet «har bedre retning på ettermiddagen».

Ingen visste helt hva han mente, men Røvik takket.

Neste kveld blir uten følge

Prøvevandringen var bare planlagt for åpningsdagen. Fra onsdag skal kundene sjøl finne veien ut, inn og eventuelt bortom gammellokalet hvis vanen krever det. Røvik vil likevel beholde rulleretningsviseren noen dager til, i hvert fall til den slutter å peke mot lageret når døra går opp.

Snublefri Bakomberg Drift kommer tilbake etter helga dersom det oppstår «synlig glatthet med matlig årsak». Vangen understreker at dom ikke ønsker å regulere kveldsmat mer enn nødvendig.

– Folk må få eta. Vi ser bære på underlaget mens dom gjør det, sa han.

Ved 17.04 var det meste på plass. Eska med pitabrød sto på riktig side. Døra slo fortsatt litt bestemt igjen. Ruth Kvamnes hadde fått tørket salat av skjerfet og mente hu kunne leve med ny rute, men ville ha ei uke før hu friskmeldte svingen.

Ute gikk en ungdom forbi det gamle lokalet, stoppa, snudde og gikk to dører tilbake uten å late som noe.

Inne i det nye lokalet sto den vertikale kebabgrillen nypusset under lyset, med samme gamle summing og et lite hakk i varmeskjoldet. På den blanke fettplata lå ei enslig strimle rødløk, så tynn at den nesten kunne vært oversett, men ikke etter ei flytting.