Kartmappa gjør hele Bakomberg til leirplass

Ungdomsleiren ved Pumpejordet skal denne helga bruke mer enn bare hovedplassen. Det betyr at Bakomberg for første gang på ei stund må finne ut hva bygda faktisk ønsker å vise fram når fremmede ungdommer kommer gående med refleksvest, kartmappe og forventning.

Det er venta aktivitet flere steder i Bakomberg fra fredag ettermiddag til søndag, når årets lokale ungdomsleir får base ved Pumpejordet og poster rundt i sentrum, bortpå grendehuset, ved Herredshuset og enkelte steder som foreløpig bare er omtalt som «naturlige stoppunkt».

Det siste ordet har alt fått blyantstrek under seg.

– Naturlig for hvem, spør Ragna Kvilemoen, plan- og arkivkonsulent i Bakomberg kommune, mens hu holder nede ei bretta kartmappe med venstre albue og en kommunal blyant med høgre hånd.

Kartmappa er selve nøkkelgjenstanden i saken. Den er fargekoda med aktivitetsstasjoner, oppmøtepunkter, reservepost, strømuttak og en foreløpig stipla rute som går forbi Returbenken bak Herredshuset. På innsida står det «hele bygda» med blå tusj. Under har Ragna skrevet: «Foreløpig seks steder, to trapper og ei dør uten kjent nøkkel.»

Det var her planlegginga skifta karakter fra hyggelig tiltak til praktisk bygdesak.

Vil vise fram mer enn hovedplassen

Arrangørene ønsker at ungdommene skal oppleve Bakomberg som mer enn Pumpejordet, gapahuken og den grusplassen der folk vanligvis snur uten å si hvorfor. Programmet legger opp til grupper som skal bevege seg mellom ulike poster gjennom helga, med aktiviteter, små oppdrag og samlinger på steder som til vanlig brukes mer lavmælt.

Det er i utgangspunktet god stemning rundt tiltaket.

Ingen Bakomberg Tidende har snakka med er imot ungdom. Flere er tvert imot tydelige på at ungdom er bra, spesielt når dom er organiserte, synlige og ferdige før kveldsnyhetene.

Men det har oppstått spørsmål.

Ikke store spørsmål. Mer slike som blir stående i gangen med jakka på.

Hvem har nøkkel til grendehuset hvis post fire blir flytta inn på grunn av regn? Er Returbenken en møteplass, et returpunkt eller et kulturminne med våt papp? Kan vaffeljern omtales som aktivitet hvis ingen egentlig skal steke sjøl? Og hvor går grensa mellom å vise fram bygda og å sende femten ungdommer gjennom en snarvei som enkelte voksne har brukt som privat tenkeplass siden 2009?

– Vi er for ungdom, altså, sier en kar som ikke vil ha navnet sitt i avisa fordi han «bære sto der og så litt på containeren». – Men itte nødvendigvis rett bak dieselkanna.

Han står ved Returbenken, med to tomme syltetøyglass i hånda og ingen synlig plan om å kaste dem med det første.

Klokka 12.43, hvis ordet blir riktig

Ifølge programutkastet skal første gruppe passere Returbenken klokka 12.43 lørdag, men bare dersom post tre bruker ordet «samling» og ikke «opplevelse». Dette fordi «opplevelse» i prøvegjennomgangen førte til at to deltakere trudde dom skulle se noe, mens «samling» fikk dom til å vente på en voksen med perm.

– Det er itte for å væra vanskelig, men vi må skille mellom arena og omvei, sier Ragna.

Hu blar i kartmappa. Vinden tar tak i det ytterste brettet akkurat idet hu peker på ruta mellom Herredshuset og baksida av lagerbygget. Mappa blåser opp i fanget hennes som ei kommunal gås, og tre fargekoder blir synlige samtidig. En gul post havner oppå reserveposten, og Returbenken får et øyeblikk status som både sosialt stopp, avfallssone og mulig refleksøvelse.

Ragna holder papiret nede igjen.

– Detta er akkurat derfor vi bruker blyant.

Ved siden av står Myrgløtt Vakt & Vaffelservice med to nøkkelknipper, en ledningstrommel og en sammenleggbar vaffelplate som foreløpig ikke er formelt plassert i programmet.

Firmaet har fått ansvar for praktisk rigg, åpning av lokaler og «enkel stemningsberedskap». Det siste er et uttrykk Myrgløtt sjøl har foreslått, etter erfaring fra konfirmasjoner, grendehusutleie og en førjulskveld der fryseboksen på klubbrommet peip i 38 minutter før noen skjønte at lyden kom fra naboskapet.

– Alle arrangement er først trygge når noen veit hvor skjøteledningen ligger, sier en av Myrgløtt-karene, som ber om at firmaet omtales samla fordi det «alltid blir feil hvem som sa det etterpå».

Trillekos 1 nesten klar

Myrgløtt har også lansert ei mobil vaffelløsning på hjul. Den heter Trillekos 1 og består av et lite bord, to låsbare hjul, vaffeljern, batterilampe, serviettrom og en håndskrevet bryter merket «FELLES STEMNING».

Bryteren styrer foreløpig ingenting.

– Den er pedagogisk, opplyser Myrgløtt.

Planen er at Trillekos 1 kan flyttes mellom poster hvis deltakerne trenger mat, venting eller noe varmt som ikke er en tale. Løsninga har vakt forsiktig begeistring, men også ett nytt spørsmål: Dersom vaffellukta driver nedover mot Herredshuset, kan den da regnes som veiviser?

Ragna har ikke avklart dette.

– Lukt står svakt i kart, sier hu.

På prøvebefaringa torsdag formiddag oppsto det dessuten en mindre retningshendelse da en aktivitetsleder pekte på feil brett i kartmappa og sendte to deltakere mot glasscontaineren. Der ble dom tatt imot av to voksne ved Returbenken som om det var planlagt kulturformidling.

– Her har du grønt glass, klart glass og den lyden som kommer når folk trur dom er aleine, forklarte den ene, før han hosta og gikk over til å snakke om sortering.

Deltakerne noterte noe. Det er uklart hva.

Vanlige steder får ny betydning

Returbenken bak Herredshuset er vant til trafikk, men ikke nødvendigvis programfesting. Plassen lukter denne uka av våt papp, kaffegrut og kald diesel, slik den pleier. En plastpose har festa seg i nederste hjørne av metallcontaineren og slår mot kanten med en lyd som minner om en forsiktig innsigelse.

Det er ikke nødvendig for leiren. Men det er Bakomberg.

Bak Herredshuset står folk gjerne litt uten målbar grunn. Dom kaster glass langsomt, ser på skydekket, nevner kommunale gebyrer uten å ville starte noe, og følger med på sidedøra. Nå kan samme sted bli post, passasje eller reservearena.

– Jeg sier itte at dom itte skal gå her, sier en eldre dame som har satt fra seg en pose med tre tomme rødbetglass. – Jeg sier bære at hvis dom skal lære om bygda, bør dom vite at detta hjørnet allerede har innhold.

Hva innholdet er, vil hu ikke utdype.

Arrangørene har på sin side vært tydelige på at poenget nettopp er å la ungdommene se at ei bygd består av mer enn ei hovedflate og et programtelt. Det er praktisk læring i å bevege seg mellom steder, møte folk, finne fram, vente på tur og oppdage at et grendehus kan ha tre innganger hvorav bare én virker naturlig for folk uten oppvekst der.

– Det er flott at dom vil bruke bygda, sier Ragna. – Men når en skriver «hele Bakomberg», så må en tåle at Bakomberg møter opp med hele seg.

Grendehuset er positivt, med forbehold

Grendehuset er satt opp som mulig innendørsstasjon lørdag ettermiddag. Det er positivt mottatt av flere, men det er foreløpig uklart om nøkkelen ligger i nøkkelboksen, hos Myrgløtt eller i jakkelomma til en person som er på hytta uten dekning, men «sikkert kommer att før middag».

Myrgløtt mener dette er håndterbart.

– Vi har nøkler te mye rart, men itte alltid te det folk meiner vi har nøkkel te, opplyser firmaet.

Det er også meldt inn et ønske om at ungdommene ikke bruker den smale snarveien bak uthuset til gamle Moen, fordi det står ei dieselkanne der og fordi snarveien «aldri har vært offentlig, den har bære vært praktisk».

Ragna har notert dette som «praktisk privathet».

– Det er et godt Bakomberg-uttrykk, sier hu. – Men det løser itte alt.

Leirprogrammet er derfor justert slik at gruppene skal gå rundt uthuset og ikke bak det. Dette legger til fire minutter i ruta dersom ingen stopper og spør hva uthuset var før. Dersom noen spør, kan forsinkelsen bli elleve minutter, avhengig av hvem som svarer.

Hjelpekorpset følger med på det som nesten skjer

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker er ikke formelt arrangør, men har meldt at dom kan være «synlig i randsona» hvis det trengs. Det innebærer etter det avisa forstår refleksvester, rolig gange og evne til å peke uten å skape flokk.

Hjelpekorpset skal etter planen stå i nærheten av Pumpejordet under oppstarten og senere bevege seg mot sentrum hvis kartet begynner å oppføre seg.

– Vi rykker itte ut på vaffellukt, sier en representant, og legger til at dette likevel kan vurderes dersom vaffellukta fører folk feil veg.

Det er ikke meldt om fare. Bare om voksne med ansvar.

Det kan være nok.

Ragna understreker at dette ikke er et offentlig arrangement i den tyngste betydninga av ordet, men en organisert ungdomsaktivitet som berører offentlige og halvoffentlige steder. Forskjellen er viktig, særlig fordi kommunen ikke ønsker at noen skal tru det foreligger et vedtak hver gang noen setter opp en post med tau og spørsmålskort.

– Ungdom med refleksvest er fortsatt ungdom, sier hu. – Men refleksvest gjør at voksne begynner å leite etter ansvarslinje.

Vaffel eller veiviser

Fredag ettermiddag skal siste gjennomgang tas ved Pumpejordet. Da skal kartmappa legges flatt på bordet, postnavnene leses høgt, og Myrgløtt skal teste om Trillekos 1 triller over grusen uten at røra legger seg på én side.

Det er også foreslått at Returbenken får en diskret fargekode som reservepost, ikke fordi arrangørene ønsker å lage nummer av returpunktet, men fordi det allerede er folk der som kan svare på spørsmål med større selvtillit enn dokumentasjon.

– Hvis ungdommene spør hvor dom er, får dom i hvert fall et svar, sier Ragna. – Om svaret er ruteegnet, får vi sjå.

Ved 14.17 torsdag ble kartmappa oppdatert på nytt. Den blå streken for «hele bygda» ble korta litt ned ved uthuset, gul post ble flytta vekk fra glasscontaineren, og ved Returbenken kom det inn en ny lilla markering.

Ragna skrev forklaring i margen med liten skrift: «Sted som bygda trudde itte var arena, men som vart det likevel.»

Så lukka hu mappa forsiktig, mens vinden tok tak i det ene hjørnet og prøvde å åpne Bakomberg igjen.