Karaffelen får prøveplass ved Pumpehuset

Bakomberg kommune har gitt grønt lys til ei praktisk omlegging ved Kaffekroken ved Pumpehuset. Det betyr at bordet kan snus, benken kan få nytt feste, og den kommunale vannkaraffelen skal slutte å stå litt for sjølstendig mellom sukkeret og nødutgangen.

Vedtaket ble oppfattet som gyldig klokka 18.47 tirsdag kveld, etter fire tydelige nikk, ett halvt nikk fra bakerste stolrekke og en pause på seks sekunder da karaffellokket lagde en lyd flere i rommet etterpå beskrev som kommunal.

Det er itte snakk om ei stor utbygging i vanlig forstand. Ingen vegger skal rives. Ingen skal flytte ut. Men for dem som bruker Kaffekroken ved Pumpehuset te plantemøter, etterkontroll, kaffestans, nøkkelbytte og stille sitting etter brøyting, er dette ei endring med praktisk rekkevidde.

– Detta er grønt lys, men det betyr itte fri helling, sier Olava Nøkkeldal, sjølutnevnt overgangsansvarlig for nøkkel, benk og karaffelplass.

Hu sto ved langbordet med begge hender flatt mot voksduken da Bakomberg Tidende var innom befaringa. Voksduken hadde en fold bortpå midten som ingen hadde vedtatt, men som likevel fikk betydning.

Skal bort fra nødutgangen

Bakgrunnen er at kommunen i vår ba driftsutvalget se på den praktiske bruken av Kaffekroken. Pumpehuset har de siste åra fått flere småfunksjoner enn bygget opprinnelig var ment for. Det er fortsatt et pumpehus, men au et sted der folk legger fra seg frøposer, nøkkelknipper, kasserte møteinnkallinger og meninger som itte tåler å ligge heime.

Den aktuelle omlegginga gjelder særlig plasseringa av langbordet, et nytt benkefeste mot innerveggen og karaffelordninga.

Karaffelen er ei pressglasskaraffel med grønnlig bunnring, to gamle sitronmerker og et lokk som bare passer når ingen ser direkte på det. Den har i flere år stått mellom sukkeret og nødutgangen. Ifølge kommunen har det fungert «tilfredsstillende under ordinær bruk», men ved større møter har det oppstått et lite krysspress mellom folk som skulle hente vann, folk som skulle ut, og folk som bare sto der fordi dom hadde reist seg.

Olava Nøkkeldal mener saken har ligget oppi systemet lenge nok.

– Etter låserunden i 2019 sa je at ting som kan låses, bør låses med hensikt. Det gjelder dører. Det gjelder skap. Og det gjelder i overført betydning karaffel, sier hu.

Hu understreker at hu itte klager.

– Men je har bedt om at ordet midlertidig itte brukes om noe som kan bli stående over jul.

Hagelaget vil skjerme stiklingene

Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser er i utgangspunktet positive til endringene. Ledergruppa, representert ved et grønt ringpermomslag og tre frammøtte medlemmer, har likevel bedt om at karaffelen itte kommer for nær stiklingbordet.

Stiklingbordet står ved vinduet mot vegen, der det er mest lys og minst prat. På befaringa lå det seks pelargoniaskudd, to potter merket med blyant og en brun papirpose med noe som enten var jord eller gammal kaffe. Ingen ville si sikkert.

– Je er for endring, men itte når vannet får trekk, sa hagelagsmedlem Magnhild Rønningsveen, som hadde møtt på vegne av dem som itte liker å møte, men gjerne vil ha referat.

Hu pekte på vinduskarmen, der den nye prøveplassen er foreslått. Der kan karaffelen stå mer synlig, men også nærmere plantene.

– Vann som står og peker mot stiklinger, det blir fort en holdning, sa Rønningsveen.

Kommunens representant på befaringa, saksbehandler vikarierende driftskoordinator Arvid Plassbakken, svarte at prøveplassen itte innebærer at vannet får definert retning.

– Det er en karaffel, sa han.

Det ble notert.

Lydvitne med serviett

Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug var til stede som lydvitne. Hu er kjent i Bakomberg for å høre feil i hengsler før hengslene sjøl gjør det, og for å ha varslet om den skarpe lyden i bibliotektralla tre uker før hjulet ga seg under krimhylla.

Ved Pumpehuset satt hu ytterst på stolen nær varmeovnen, med blyant og serviett. Hu noterte lyden av hvert prøveskjenk.

– Første helling: litt hul. Andre helling: mer vegg. Tredje helling: nesten forsvarlig, sa hu, uten å se opp.

Brennhaug mener plasseringa av karaffelen har mer å si enn folk liker å innrømme.

– Vann som skjenkes for nær veggen får en unødvendig hard tone. Det kan folk le av, men dom drikker det læll, sa hu.

Under selve befaringa ble karaffelen løftet fra langbordet til prøveplassen ved vinduskarmen. Da foten traff folden i voksduken, satte tre teskjeer seg i bevegelse mot bordkanten. Det gikk sakte nok til at alle rakk å forstå det, men fort nok til at ingen ville ha ansvaret.

Gunvor Brennhaug grep karaffelen med begge hender og fikk samtidig satt seg fast mellom stolryggen og varmeovnen. Hu mistet itte grepet.

– Nå hørte je bordet bestemme seg, sa hu.

Teskjeene landet på gulvet med tre ulike lyder. Den midterste ble liggende under benken og fikk ligge der til punktet om praktiske konsekvenser.

Vil ha holder med normal helling

Følgefeil Kontroll & Etterpakking har tilbudt seg å bistå med gjennomføringa. Firmaet holder til i den lave enden av gamle meieriet og tar vanligvis oppdrag som gjelder emballasje, ettermerking og ting som kom i feil eske, men bare nesten.

Daglig ansvarlig for følgeavvik, Reidar Folmo, møtte med en pappmal, to benkebeslag og en liten fjærbelastet karaffelholder han kaller StødigVann 1.

Holderen har en blank knapp merket «NORMAL HELLING».

– Je sier itte at detta er nødvendig. Je sier at hvis det først blir unødvendig, bør det være ordna, sa Folmo.

StødigVann 1 er laget for å holde karaffelen i ro og gi lik skjenkevinkel uansett hvem som heller. På demonstrasjonen virket den nesten. Karaffelen sto stødig, men fjæra vred hele innretninga høflig mot hagelaget, slik at vannet pekte mot stiklingbordet også når Folmo forsøkte å helle mot vasken.

– Det er justering, sa Folmo.

– Det er personlighet, sa Gunvor Brennhaug.

Olava Nøkkeldal flyttet karaffelen tilbake til langbordet for å teste om endringa tålte motstand. Så flyttet hu den fram igjen. Begge gangene gikk lokket av først og på etterpå, men bare etter at alle hadde sett bort.

Ikke dugnad, men gjennomføring

Mild uenighet har oppstått om hvem som skal gjøra hva når grønt lys nå er gitt.

Kommunen har åpnet for at benken kan festes bedre mot innerveggen, forutsatt at eksisterende bruk itte blir hindret. Hagelaget vil ha tilgang te vinduet. Følgefeil Kontroll & Etterpakking vil merke emballasjen til nye beslag, men har presisert at dette itte må omtales som dugnad.

– Dugnad er når noen spør for seint og du har sko på, sier Folmo.

Han mener oppdraget heller bør kalles «praktisk etterføring».

Olava Nøkkeldal har bedt kommunen avklare om karaffelen skal fylles før eller etter at benken tas i bruk. Dette høres som en liten forskjell, men fikk betydning under befaringa, da to personer ble stående på hver sin side av bordet og vente på at den andre skulle være ferdig med å vente.

Klokka 19.12 ble det forsøkt en kort simulering av vanlig onsdagstrafikk i Kaffekroken. Én person skulle hente vann. Én skulle passere med potte. Én skulle finne sukker. Én skulle sitte stille og itte bidra. Simuleringa stoppet etter ett minutt og trettini sekunder da personen med potta ba om å få være seg sjøl igjen.

– Det viste læll noe, sa Plassbakken fra kommunen.

Hva det viste, var itte helt fastslått.

Bordkant med press

Kaffekroken ved Pumpehuset er et rom med lav terskel og høy terskel samtidig. Døra går lett opp hvis den vil. På veggen henger ei klokke som har vist fem over halv i tre år, men som fortsatt får folk til å skynde seg litt. Under vinduet står en blå plastkasse med gamle program fra sommerkonserten som ingen har klart å kaste fordi papiret er for fint.

Det er slike rom som tåler mye, men itte alt på en gang.

På langbordet lå sakspapirene i en bunke med vedleggsnavnet «KARAFFEL-PLASSERING_FORELØPIG_REV-B». Vannkaraffelen sto ved siden av, som om den leste over skulderen. Sukkeret var flyttet midlertidig til stolen nær døra, der det etter hvert fikk status som hinder.

– Folk sier at det bare er å sette ting et sted. Men et sted er aldri bare et sted når noen har brukt det før, sa Olava Nøkkeldal.

Hu tok karaffelen i hanken og satte den nøyaktig der kommunen hadde foreslått at den kunne stå i prøveperioden. Så gikk hu to skritt bakover og så på den som om den kunne finne på noe.

Gunvor Brennhaug helte et halvt glass og lyttet.

– Bedre. Men lokket tenker høgt, sa hu.

Små konsekvenser fra neste uke

De praktiske konsekvensene blir merket fra neste uke. Langbordet skal vris slik at passeringa mellom benk og nødutgang blir friere. Benkefestet skal kontrolleres. Karaffelen skal stå på prøveplassen ved vinduskarmen i tre samlinger, to åpne timer og ett møte der ingen har lovet å drikke vann.

Kommunen skal deretter få en kort tilbakemelding fra brukerne. Olava Nøkkeldal vil samle inn muntlige erfaringer, men bare dem som blir sagt mens karaffelen står der den skal.

– Hvis folk uttaler seg fra gammal plass, blir det historikk, sier hu.

Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser har bedt om at stiklingbordet itte brukes som mellomlager for tomme glass. Følgefeil Kontroll & Etterpakking skal komme tilbake med en justert versjon av StødigVann 1, muligens med svakere fjær og en knapp som itte inviterer til trykking.

– Folk trykker på alt som står normalt på, sier Folmo.

Kommunen opplyser at endringa kan reverseres hvis prøveperioden viser vesentlige ulemper. Hva som regnes som vesentlig ulempe, er itte skrevet ut, men Plassbakken nevnte søl, blokkert utgang og «gjentatt uro rundt lokk» som mulige forhold.

Lokket på skeivt

Da befaringa var over, ble lyset i Kaffekroken slått av bortsett fra lysrøret over vinduet, som bruker litt tid på å gi seg. Ute på grusen sto to sykler, ei tom blomsterkasse og en mann som hadde kommet for å spørre om noe annet, men gikk igjen da han så at det var kommune inne.

Olava Nøkkeldal låste døra og kjente etter én ekstra gang.

– Nå får vi sjå om endringa står te helga, sa hu.

Inne ved vinduskarmen sto vannkaraffelen på prøveplassen. Lokket lå på litt skeivt, men itte tilfeldig. Den grønnlige bunnringen fanget det siste lyset fra røret, og de to gamle sitronmerkene vendte mot rommet som om karaffelen hadde fått mer ansvar enn før.