Hørselvern på hvilerommet skaper ny uro

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller har lagt to par mørkegrønne hørselvern i hvilekassa ved det vesle rommet for etterbehandling, kontroll og kommunal venting. Tiltaket skulle gi ro. Nå har det gitt saken en bøyle.

Det nye hviletiltaket ble tatt i bruk tirsdag formiddag, etter at sanitetslaget hadde registrert det dom kaller «samtidig behov for stillhet» hos folk som må hvile to og to på rommet innerst ved behandlingsgangen.

Rommet har to hvilebenker, ett nattbord, en vannkaraffel som aldri står midt på brettet, og et vindu som vender mot murveggen bak arkivfløya. Når døra går igjen, blir rommet stille på den måten små rom blir stille: alt høres bedre.

Sanitetslaget mener hørselvernene er et midlertidig og praktisk tilbud. Flere brukere og pårørende mener det midlertidige allerede har fått egen plass i kassa, og dermed begynt å se fast ut.

– Je berre nemner det, men når du må ha øreklokker for å hvile, da er det kanskje rommet som prater høgt, sier Margot Kleven.

Hun står ved dørkarmen med veska under armen og en ferdig bretta kvittering i hånda, uten at kvitteringa har noe med saken å gjøra. Margot er pensjonert frisør, nabokontakt etter eget system og den som ofte blir lyttet til når ei ordning er for lita til å klages på, men for tydelig til å svelges hel.

To benker og en bøyle

Bakgrunnen er enkel. Folk som har vøri inne te kontroll, behandling eller annen kommunal oppfølging, kan få ligge nedpå i hvilerommet før dom reiser hjem. Rommet brukes også når noen har venta så lenge at ventinga har satt seg i skuldrene.

Som oftest går det greit. Men ikke alltid samtidig.

Ifølge sanitetslagets egen notatblokk var hvilerommet «rolig og greit» mellom klokka 13.42 og 13.49 sist torsdag. Deretter fikk kaffetralla ute i gangen en løs hjulknirk med tre korte og ett langt utslag. Samtidig sukka en på venstre benk såpass tungt at personen på høyre benk snudde seg med pleddet over nesa.

Ingen sa noe. Det er sånn uro ofte begynner i Bakomberg.

– Vi ville bære ha noe i kassa som kunne hjelpe der og da, sier Solbjørg Løkkemo i Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller.

Solbjørg har praktisk ansvar for hvilekassa, plasterhylla og den lille lista over hvem som tåler ullteppe. Hun er kjent i laget for å kunne legge omsorg fram på bordet uten at det blir klissete. På 17. mai deler hun ut vann til folk som later som dom ser på toget.

Tirsdag demonstrerte hun hørselvernet for redaksjonen ved å sette det bestemt over øra og nikke rolig.

Bak henne klikka vannkokeren 11 ganger før den ga seg. Margot hadde i mellomtida sagt «det er itte for å lage sak» tre ganger. Solbjørg hørte ingen av delene, men smilte på en måte som viste at tiltaket virket på minst én person.

Navnefelt uten navn

Hørselvernene ligger i en hvit plastkasse under nattbordet. Dom er mørkegrønne, med utskiftbare skumputer og et lite navnefelt på hver bøyle. Foreløpig har ingen skrevet navnet sitt der.

– Det er kanskje fordi ingen vil eie stillheta på den måten, sier Margot.

Sanitetslaget har lagt ved en kort bruksanvisning muntlig, ikke skriftlig, for å unngå at hørselvernet skal framstå som vedtak. Dom som ønsker det, kan spørre etter klokker når dom legges innpå rommet. Dom som ikke ønsker det, slipper.

Det er nettopp der friksjonen ligger.

Flere pårørende Bakomberg Tidende har snakket med, sier tiltaket er velment, men at det gjør romdelingen for praktisk. Når hørselvernene ligger klare, kan to personer med hvert sitt behov for fred ende opp med å bli en «situasjon» som er løst, fordi lyden er dempet.

– Ro er itte bære lyd, sier Margot. – Ro er au å slippe å høre seg sjøl prøve å ikke høre andre.

Hun sier det lavt, som om hun ikke vil forstyrre hvilerommet fra gangen.

Sanitetslaget avviser at hørselvernene er ment som erstatning for bedre skjerming.

– Nei, nei. Detta er ikke et svar på alt. Detta er et par klokker, sier Solbjørg. – Vi har itte bygd om rommet. Vi har lagt noe mjukt rundt øra på folk som spør.

Hun peker på kassa. Den står litt for pent til å være tilfeldig.

Lufteluka har fått overhørsel

Saken kom ikke først til redaksjonen gjennom skriv. Den kom gjennom Lufteluka ved Arkivtrappa, der varm ventilasjonsluft står ut gjennom rista og folk gjerne snakker om ting dom ikke har hørt.

Mandag formiddag sto tre personer der med kaffekopper uten lokk, sjøl om vinden tok tak i dampen og bar den rett inn i skjerfet på den ene. En våt vott lå på rekkverket som om den hadde gitt opp et ærend. Samtalen handlet først om parkering, så om hvile, og til slutt om hvorvidt hørselvern kan regnes som skjerming hvis begge parter vet at begge hører mindre.

– Je trodde først det var til han med tralla, sa en forbipasserende, og ville ikke ha navnet sitt i avisa fordi hu «bære skulle hente en mappe».

Lufteluka har dermed fått en uoffisiell rolle som avlastningsplass for dem som heller vil høre ventilasjonen enn sidemannen sukke i søvne. Det er ikke opprettet ordning, kø eller ansvar der. Likevel sto det onsdag klokka 10.17 to personer ved rista og så på arkivdøra som om den hadde helsefaglig kompetanse.

Kommunal etterbehandling har ikke gitt egen uttalelse om Lufteluka. Sanitetslaget understreker at den ikke er hvileplass.

– Der er det trekk, sier Solbjørg. – Og folk forteller ting.

Filt, pappskive og stillhetsside

De praktiske følgene har alt nådd Tråsnæs Etterpasshandel.

Butikken, som tar inn ting som mangler i pakker og problemer som ikke passer på servicetorget, er bedt om å undersøke mykere puter til bøylene. Innehaverens varekartotek har foreløpig plassert forespørselen mellom «dørstopper, ikke aggressiv» og «gardinstopper for folk som angrer halvveis».

Onsdag ettermiddag lå det tre forslag på disken: en mykere skumpute, en liten filtbit som kan trees på bøylen, og en pappskive merket RO SIDE UT.

Den siste skapte umiddelbart nytt spørsmål.

– Hvis du peker ro-sida mot sidemannen, så sier du jo noe, sier Margot.

Solbjørg så lenge på pappskiva.

– Vi kan kanskje skrive «VALGFRI SIDE» i stedet.

Tråsnæs Etterpasshandel har også nevnt en mulig «stillhetsbøyleforlenger» i myk filt, slik at hørselvernet ikke klemmer over briller, hårspenner eller den delen av hodet som alt har hatt en lang dag. Løsningen er ikke bestilt. Sanitetslaget vil først se om det blir for mye utstyr.

– Vi må passe oss så hvilerommet itte blir verksted, sier Solbjørg.

På disken sto en kaffekopp med skinn på toppen. Ingen rørte den, men alle snakka lavere rundt den.

Ikke klage, men presisering

Margot Kleven understreker at hun ikke er ute etter å ta sanitetslaget.

– Dom gjør så godt dom kan med det dom har. Det er nettopp derfor je sier frå før plasten blir politikk, sier hun.

Hun mener saken handler om verdighet i det små. Ikke stor dramatikk, ikke harde ord, men en forskjell på å bli hjulpet og å bli utstyrt.

– Når du ligger der og skal hente deg inn att, så er du itte interessert i å bli en praktisk løsning for en annen. Du vil bære være i fred nok te å få igjen ansiktet ditt, sier Margot.

Solbjørg nikker når sitatet blir lest opp for henne, men vil ha med at hørselvernene bare deles ut ved ønske.

– Ingen får klokker tredd nedpå seg. Det må stå, sier hun.

Det står.

Hun sier også at sanitetslaget har sendt en rolig forespørsel videre om bedre rutine for når rommet brukes av to samtidig, men at svaret foreløpig er muntlig og inneholder ordet «kapasitet». Det ordet gjorde at to stoler i gangen ble flyttet litt nærmere døra under samtalen. Ingen kommenterte flyttinga.

Ett par tilbake feil veg

Sanitetslaget fører enkel oversikt over bruk, mest for å vaske skumputene og vite hva som ligger hvor. Tirsdag ble ett par hørselvern returnert med høyre pute vendt inn. Dette er notert, men ikke tolket.

– Det kan være tilfeldig, sier Solbjørg. – Eller så kan noen ha hatt en tanke.

Margot mener det er for tidlig å lese for mye i puta, men legger til at ting sjelden snur seg sjøl helt uten grunn.

I hvilerommet er stemningen foreløpig avventende. Den ene benken har fått nytt pledd. Nattbordet har en liten ring etter vannglass. Ute i gangen går kaffetralla bedre etter at noen la en serviett under det ene hjulet, noe ingen vil kalle reparasjon.

Sanitetslaget skal evaluere ordningen etter to uker, eller før hvis kassa begynner å se for trygg ut. Tråsnæs Etterpasshandel avventer beskjed om filt. Lufteluka ved Arkivtrappa brukes som før, men med litt lavere stemme når noen nevner høyre og venstre.

Onsdag klokka 13.49 lå den ene øreklokka igjen på nattbordet, aleine og mørkegrønn, med navnefeltet tomt. Høyre pute var snudd riktig veg nå. Den lå stille mot hvileputa som eneste ting i rommet som faktisk hadde fått fred.