Hengselbolt skapte ny stenging ved Vesle-Mjøsa

Den eneste utløpsvegen fra Vesle-Mjøsa vart tirsdag stengt igjen etter at den rustbrune slusegrinda ved vegen ikke lot seg sikre på vanlig måte. Bakomberg Hverdagsberedskapslag mener svakhetene vart påpekt for fire år sia, og at bygda dermed ikke kan si den er overraska, bare litt sein i ansiktet.

Stenginga vart gjenoppdaget klokka 14.06, ifølge Lina Rognlien, lokal hukommelse, uoffisiell etterkontrollør og medlem i Bakomberg Hverdagsberedskapslag. Hu sto da ved slusegrinda sammen med Iben Vassmyr, praktisk fredsmekler ved vannkanten, som hadde fått i oppgave å få folk forbi uten å kalle det ferdsel.

Det gikk itte.

– Nei, sa Iben, og banka to ganger på metallet før han sa mer. – Detta er stengt på en måte som vil væra vanskelig å åpne uten at vi samtidig åpner det.

Bakgrunnen er en rustbrun slusegrind der hengselbolten bare går ned når noen løfter litt i nederste ramme. Det høres enkelt ut. Det er det au, på den måten en ting kan væra enkel når det krever to personer, én hofte, flat hånd og en viss vilje til å stå feil vei mot en våt kant.

Rognlien måtte holde grinda oppe med hofta mens Vassmyr forsøkte å få bolten til å falle på plass. Første forsøk ga bare et lite knepp. Andre forsøk ga et større knepp, men ingen beslutning. På sjuende forsøk vart bolten stående halvveis nedi godset og så med ett mer bestemt ut enn alle de frammøtte.

Ved sida av grinda lå ei våt redningsline pent kveila i ei melkekasse. Ingen rørte den. Folk gikk rundt kassa med den samme forsiktigheten som når en stol er reservert for noen som ikke har kommet, men alle veit at vedkommende kommer med mening.

Gammalt notat fram igjen

Bakomberg Hverdagsberedskapslag opplyser at svakheten ved utløpsvegen først vart nevnt klokka 08.47 for fire år sia, under en gjennomgang i Servicekvartalet. Rognlien husker tidspunktet fordi vannkaraffelen på bordet da lagde en lyd hu beskriver som kommunal fisk.

– Det var et plopp med ansvar i, sier hu.

Notatet fra den gangen skal ha ligget i en perm merket «Utløp, grind og øvrig forsiktighet», med strikk rundt. Permen vart tirsdag henta fram fra nederste hylle hos Bakomberg Hverdagsberedskapslag, der den hadde stått bak en eske med refleksvester fra en øvelse som aldri vart helt avholdt.

Rognlien er kjent i bygda for å ha stoppa en beredskapsøvelse fordi øvelsesvestene lå for nært lefsa. Det vart først oppfatta som pirk. Seinere viste det seg at tre av deltakerne hadde gått rundt med smør på borrelåsen.

– Alt som er påpekt, er fortsatt påpekt til noen fysisk har bært det vekk, sier Rognlien. – En svakhet blir itte frisk av å stå i arkiv.

Det er denne forståelsen som nå skaper mild uro ved Vesle-Mjøsa. Ingen bestrider at stenginga er nødvendig. Ingen ønsker at folk skal bruke en utløpsveg som ikke oppfører seg som veg. Likevel har flere fra Brustadbakken gitt uttrykk for at tidspunktet var uheldig, ettersom dom nettopp hadde forklart gjester at utløpsvegen var «helt grei nå».

– Vi sa det i god tru, sier en Brustadbakken-mann som ikke ville ha navnet sitt i avisa fordi han allerede hadde stått for lenge der. – Og så vart det slik at god tru sto litt dumt plassert.

Tre personer sto vendt mot grinda i 19 minutter og sa at dom bare så. Den ene hadde hendene i lomma. Den andre holdt en bilnøkkel som ikke hørte til bilen som sto nærmest. Den tredje nikka hver gang bolten ikke flytta seg.

Eneste praktiske veg

Utløpsvegen ved Vesle-Mjøsa brukes til kort ferdsel mellom Brustadbakken-sida og nedsida av vannet, særlig av folk som skal bortpå uten å kjøre hele runden om Krittgangen bak Servicekvartalet. Vegen er smal, lavmælt og har lenge hatt status som «grei nok hvis en veit åssen den er».

Det er nettopp den formuleringen Hverdagsberedskapslaget nå vil ha bort fra daglig bruk.

– Når ei ordning krever at du veit åssen den er, da er det som regel fordi den itte har tenkt å fortelle det sjøl, sier Rognlien.

Iben Vassmyr har siden klokka 14.22 forsøkt å avklare hva som kan tillates uten at noen kaller det åpning. Han har, etter det Bakomberg Tidende observerte, stoppet to syklister, én mann med tom trillebår og ei dame som bare skulle se om det var stengt fra andre sida også.

– Det er itte forbudt å stå, sier Vassmyr. – Men det blir fort ferdsel hvis du står med framdrift.

Den tomme trillebåra vart satt igjen med håndtakene inn mot vegen, noe flere la merke til uten å si noe direkte. I vinden begynte hjulet å dreie sakte, som om det øvde på en forklaring.

Kommunens vakttelefon skal være varslet, men det er foreløpig ikke bekreftet hvem som har det formelle ansvaret for bolten, grinda, hengslet eller den følelsen av at dette burde vært gjort før. Det er heller ikke avklart om utløpsvegen er stengt fordi grinda ikke lar seg åpne, eller om grinda ikke lar seg åpne fordi vegen er stengt.

– Den forskjellen kan bli viktig hvis noen spør i møtet, sier Vassmyr.

Foreslår Boltehjelper 2

Som midlertidig tiltak har Bakomberg Hverdagsberedskapslag foreslått å prøve «Boltehjelper 2», en enkel innretning bestående av trekloss, hyssing og ei gammel isskrape. Første versjon av boltehjelperen vart aldri tatt i bruk fordi hyssingen var for optimistisk og treklossen hadde sugd vann.

Den nye varianten skal etter planen holde nederste ramme litt oppe mens bolten får anledning til å falle ned av seg sjøl.

– Det er itte en maskin, sier Rognlien. – Det er mer en høflig påminnelse til metall.

Forsøket tirsdag ettermiddag virket nesten. Treklossen kom på plass. Hyssingen holdt. Isskrapa fikk en tydelig funksjon den ikke hadde bedt om. Men løsningen gjorde samtidig at den som skulle åpne grinda, måtte stå på feil side av den stengte utløpsvegen.

Dermed vart tiltaket lagt til side på ei flat steinhelle, ikke som avvist, men som «foreløpig mindre heldig i retning».

Vassmyr mener det likevel er viktig å ta vare på optimismen.

– En dårlig løsning kan væra et skritt mot en bedre, bare den itte blir stående med ansvar aleine, sier han, og banker to ganger på grinda igjen.

Lyden går kort utover vannet. På andre sida letter ei skjære fra ei grein, angrer halvveis og setter seg på samme grein igjen, bare litt mer kommunalt.

Brustadbakken vil ha tydeligere beskjed

Folk ved Brustadbakken sier til Bakomberg Tidende at dom ikke ønsker å lage sak av saken, men at det hadde vært fint med en beskjed før dom sto der med folk på besøk og pekte mot utløpsvegen som et eksempel på at ting hadde ordna seg.

– Det er litt tungt å si «helt grei nå» og så ser du at grinda står der som ei gammel innsigelse, sier en beboer.

Hverdagsberedskapslaget mener på si side at det ikke er riktig å si at saken var avslutta. Den var, etter lagets forståelse, lagt til hvile med åpne øyne.

– Det er forskjell på ferdig og ikke framme på bordet akkurat nå, sier Rognlien.

Hu viser til tilstandsnotatet, der det ifølge henne står at hengsel, bolt og ramme bør «følges med på ved vær, bruk og øvrig tid». Formuleringen er ikke bekreftet av kommunen, men Rognlien leste den høgt ved grinda med en finger på arket og et blikk som gjorde at ingen ba om kopi.

– «Øvrig tid» dekker det meste, sier hu.

Praktisk betyr stenginga at gående og syklende må rundt Krittgangen bak Servicekvartalet inntil videre. Det gir en omveg som flere omtaler som overkommelig, men irriterende hvis en allerede har forklart noen at den ikke trengs. For enkelte betyr det også at små ærend må legges om, særlig henting av ting som ligger «bortpå» og derfor ikke har fått skikkelig adresse i hodet.

Ved Krittgangen sto det tirsdag ettermiddag tre løvetannhoder i sprekkene mellom asfalten og muren. Alle tre hadde vendt seg mot sola, mens en plastpose fra en ukjent handel hadde festa seg i et buskas og slo jevnt, men uten framdrift.

Venter på avklaring

Det er ventet at kommunen skal se på grinda før ordinær trafikk kan åpnes igjen. Ingen kunne tirsdag si om det skjer med egen fagperson, innleid hjelp eller en mann som likevel skal den veien. Hverdagsberedskapslaget ønsker uansett å være til stede når bolten vurderes.

– Vi trenger itte stå i vegen, sier Rognlien. – Men vi bør stå i nærheten av det vi har huska.

Vassmyr håper på en løsning som gjør at grinda enten er åpen eller stengt, ikke begge deler med lokal tolkning.

– Folk tåler mye, sier han. – Men dom tåler dårlig når metall begynner å mene.

Ved 15.38 hadde trafikken ved utløpsvegen roa seg. Redningslina lå fortsatt i melkekassa. Boltehjelper 2 lå på steinhella og tørka seg inn i en mulig framtid. Brustadbakken-folk hadde gått hver til sitt, men en av dem snudde seg to ganger på veg opp bakken, slik folk gjør når dom ikke klager.

Slusegrinda sto igjen ved Vesle-Mjøsa med nederste ramme litt løfta og rusten mørkere etter fukt. Hengselbolten hadde til slutt funnet en slags plass halvveis nedi godset, verken åpen, stengt eller helt uenig.