Gul måler registrerte fotballjubel

Den gule vibrasjonsmåleren hos Vater & Vrang AS slo ut to ganger under søndagens fotballkamp. Daglig leder Karin Myrfløtt mener jubel er bra, men helst bør varsles som belastning på gulv før kampstart.

Det var klokka 21.43.12 at den første registrerte rystelsen kom i lokalet til Vater & Vrang AS nede ved krysset, ifølge notatet som lå under hullmaskina mandag morgen. Den andre kom klokka 22.08.39, etter det som av de frammøtte ble omtalt som «målet vi itte hadde bordkapasitet te».

Bakomberg Fotball vant 3–2 etter en sein scoring, og inne hos Vater & Vrang ble det målt en beregnet bordvandring på 0,7 millimeter. Det er lite for folk flest. For Karin Myrfløtt er det nok til at en gul vibrasjonsmåler med teipbit merket «IKKE BOR I DENNA» nå har fått egen plass i mandagens avviksgjennomgang.

– Jeg er for idrett. Det har jeg sagt før. Men hvis et gulv skal få beskjed om å tåle glede, så bør gulvet få veta det før det skjer, sier Myrfløtt.

Hun er daglig leder i Vater & Vrang AS, og selvutnevnt ansvarlig for lodd, vater og alminnelig skjevhet i Bakomberg. Mange husker fortsatt da hu målte hellinga på julegrana i 2019 og stansa gangen rundt treet i ni minutter mens en nisse holdt seg fast i en stolrygg. Siden har Myrfløtt hatt et nøkternt syn på all bevegelse som oppstår uten arbeidsbeskrivelse.

Søndagens utslag ble oppdaget etter at firmaets vibrasjonsmåler, som vanligvis brukes til å kontrollere tregulv før folk setter tunge skap oppå dem, fortsatte å blinke etter stengetid. Måleren sto på et trebord innerst ved vinduet. Bordet var vatret tre ganger, sist torsdag klokka 14.17, men heller likevel såpass at blyanten på skjemaet ruller sakte mot Myrfløtt hver gang noen reiser seg fort.

– Den blyanten har ei meining, sier hu.

I lokalet var også Liv Gerhardsen, lokal observatør med fast plass nær vinduet og egen penn for avvik. Gerhardsen ble for noen år siden kjent for å ha meldt inn en stol på samvirkelaget som «satt for offensivt» fordi den sto 11 centimeter lenger fram enn de andre. Søndag kveld hadde hu egentlig bare kommet innom for å se andre omgang på den lille skjermen over kopimaskina.

Hu satt med kaffe i hvit kopp, blå kant, synlig sprekk i hanken og et fat som ikke hører til. Ifølge Gerhardsens egen handleliste, som etter kampen ble brukt som måleunderlag, begynte koppen å gå mot kanten 1,8 sekunder etter jubelen ved seiersmålet.

– Det var itte panikk. Men kopper ska stå der dom blir satt. Hvis dom begynner med egne valg, så må noen skriva ned tidspunktet, sier Gerhardsen.

Hun har notert at kaffekoppen flyttet seg 3,2 centimeter mot venstre etter siste scoring. At koppen bare gikk venstre og ikke framover, er tatt inn som egen observasjon i punkt 3b. Punkt 4 presiserer at vaskemaskina i bakrommet var avslått. Punkt 5 er strøket over, men det står fortsatt mulig å lese «knekkebrød?» i margen.

Bakgrunnen for målingen er at Vater & Vrang AS denne måneden tester en enkel jubelindikator. Den består av et kort vater, to gummistrikk, en gammel ringeklokke fra lageret og en knapp merket «VENT LITT» med kulepenn. Hensikten var i utgangspunktet å finne ut om kunders trampeprøver i butikken ga utslag før gulvkontroll.

Etter søndag har apparatet fått bredere samfunnsrolle.

– Vi kan itte ha et instrument som skremmes av glede. Samtidig kan vi itte late som glede er vektløs. Det er der saken ligger, sier Myrfløtt og legger venstrehånda flatt på bordplata.

Ringeklokka fungerer nesten. Den gir et kort pling når mange nok jubler samtidig, men varslet også klokka 20.56 da noen satte fra seg et kneippbrød litt hardt ved kaffetrakteren. Myrfløtt sier dette foreløpig er registrert som brødrelatert feilkilde, ikke som idrett.

Den milde uenigheten mellom Myrfløtt og Gerhardsen handler nå om hvor mye en scoring kan forhåndsvarsles uten at hele poenget går ut av fotballen. Myrfløtt ønsker at Bakomberg Fotball, eller den som styrer fjernkontrollen, melder inn mulige jubelperioder før kampstart. Gerhardsen mener det finnes ei grense.

– Du kan varsle kamp. Du kan varsle ekstraomgang hvis dom ser slitne ut. Men mål, det får komma når det kommer. Eller, nei, ikke kommer. Kommer. Du skjønner, sier Gerhardsen, og retter på pennen.

Myrfløtt svarer at hu ikke ber om at målet skal planlegges, bare belastningen.

– Det er forskjell på å styre idrett og å ta vare på et bord. Det skulle jeg ønske flere hadde hatt med seg fra starten, sier hu.

Vater & Vrang har derfor skrevet et internt notat på én side og to vedlegg. Vedlegg A viser en enkel skisse av bordet sett ovenfra, med pil for kaffekoppens retning. Vedlegg B er et rutenett der Myrfløtt har tegnet inn antatt jubeltrykk fra seks personer, ett stramt sukk og en ukjent sko som traff gulvet ved kopimaskina.

Notatet er ikke sendt til kommunen, presiserer Myrfløtt. Det er heller ikke sendt til fotballgruppa, fordi hu mener en bør vite hva en vil før en uroer folk som allerede har vunnet. Men et utkast til «kamprelatert gulvbelastning – enkel forhåndsmelding» ligger klart i permen bak disken.

Praktisk får saken noen små følger. Under neste kamp skal vibrasjonsmåleren flyttes 14 centimeter lenger inn på bordet. Kaffekopper skal settes på fat med kant, hvis tilgjengelig. Personer som vet med seg sjøl at dom reiser seg brått ved skudd fra 16 meter, blir bedt om å stå på matta ved inngangen.

– Det er ikke et forbud. Det er ei matte, sier Myrfløtt.

Gerhardsen mener matta kan oppfattes som en sone, og at soner fort får folk til å tru at dom er med i en øvelse.

– Jeg vil bære se kampen. Men jeg vil se koppen au, sier hu.

Bakomberg Tidende observerte mandag formiddag den aktuelle koppen på disken, fortsatt med en tynn kaffering på venstre side av fatet. På bordet sto vibrasjonsmåleren med gult deksel og fire små føtter, hvorav den bakerste høyre var justert med en bit av en gammel konvolutt. Teipbiten med teksten «IKKE BOR I DENNA» satt på skrå over batteriluka.

Myrfløtt forklarer at teksten kom etter en misforståelse i februar, da en innleid montør trodde måleren var en avstandskloss.

– Det var ingen stor sak, men han hadde drill, sier hu.

Selve fotballkampen er det mindre uenighet om. Både Myrfløtt og Gerhardsen omtaler seiersmålet som fortjent, selv om Gerhardsen mener den siste jubelen var «litt framoverlent i overkroppen» fra en mann ved kopimaskina. Hvem mannen var, er ikke ført opp. Han hadde mørk genser og forlot lokalet før kaffekoppen var ferdigmålt.

Det er heller ikke avklart om første utslag på måleren kom av scoring, av en stol som ble dyttet bakover, eller av at noen slo håndflata i bordet med åpen entusiasme. Myrfløtt sier instrumentet ikke skiller mellom idrettsglede og møbelbrudd i denne versjonen.

– Vi er på prototypestadiet. Det er viktig å væra ærlig på, sier hu.

Neste steg blir en kontrollmåling under kommende kampkveld. Vater & Vrang vil da sette opp både vibrasjonsmåler og jubelindikator, men uten å annonsere det for høyt. Myrfløtt er redd folk begynner å juble forsiktig hvis dom veit at det måles.

Gerhardsen har på sin side kjøpt en ny penn, rød, for å skille mellom kampobservasjoner og ordinære handlebehov. På handlelista fra søndag står det fortsatt melk, filter og «mål 22.08.39» på samme linje.

Ved stengetid mandag sto bordet stille. Blyanten lå inntil Myrfløtts venstre albue. Kaffekoppen var flyttet tilbake dit Gerhardsen mente den opprinnelig sto, med et lite forbehold om øyemål.

Den gule vibrasjonsmåleren blinket fortsatt, sjøl om kampen var ferdig.