Gratisferien endte i kasserolle med badeender

Gratis familieferie-tilbudet i Bakomberg er ferdig for denne sommeren, men oppryddinga etter oppholdet har fått et eget alvor. Ikke fordi noen klager på ordninga. Tvert imot. Det er sokkene, badeendene og den store grøtkasserolla som nå krever en liten avklaring før neste år.

Ferieoppholdet for barnefamilier som itte har romslig sommerøkonomi, ble formelt avsluttet mandag klokka 10.05. Da var siste dyne lagt sammen, siste matpakke delt ut, og den blå plastkurven med lånesolbriller satt tilbake under benken.

Klokka 10.11 fant Ragna Mildrid Sætermo en enslig sokk oppå brødboksen.

– Da skjønte je at vi var over i etterferie, sier hu.

Tilbudet har gått over fire døgn i grendestua ved den gamle skoleplassen, med felles måltider, bading, spill, turer som kunne avbrytes uten at noen måtte forklare seg, og kveldsmat når unga var ferdige med å væra sultne for andre gong. Familiene har reist hjem. De frivillige har låst ytterdøra. Men på kjøkkenbenken står fortsatt ei stor, emaljert feriekasserolle med bulk i det ene håndtaket.

Oppi den lå det tirsdag formiddag tre gule badeender.

Den ene piper falskt.

Vil ha tilbudet videre

Ragna Mildrid Sætermo har hatt det hu sjøl kaller rolig ferietilsyn under oppholdet. Det betyr at hu har visst hvor plasteret lå, hvem som hadde glemt håndkle, og når kaffekanna måtte settes litt lenger inn på benken for at små hender itte skulle få tak.

Bygda husker Ragna fra 2019, da hu merket alle lånte serveringsfat med blyant på undersida før en konfirmasjonsdugnad. Det var ingen som mistet fat den våren, men tre mente etterpå at blyanten satt litt personlig.

Denne gangen er hu klar på hovedsaken.

– Detta må vi fortsette med. Det er viktig. Unga skal få ferie sjøl om kontoen hjemme står og ser ned i bordet, sier Ragna.

Så blir hu stille et par sekunder og ser på tørkestativet.

– Men vi må ha et system for sokker som har vøri med på bading.

Det er der friksjonen ligger. Ikke i ordninga. Ikke i familiene. Ikke i sjølve ferien. Alle Bakomberg Tidende har snakket med, omtaler tilbudet som varmt, praktisk og nødvendig. Uenigheten handler om hva som er vanlig feriespor, og hva som etter hvert blir drift.

På et ark som lå ved kaffetrakteren tirsdag morgen, hadde Ragna skrevet tre setninger om tørkestativansvar. Arket var itte underskrevet. Det var heller itte hengt opp. Det lå bare der, med en smørkniv over nedre hjørne fordi vinden fra verandadøra tok det.

Setning to lyder: «Våt sokk uten eier bør regnes som melding, ikke rot.»

Kasserolla gikk tolv turer

Den emaljerte kasserolla ble opprinnelig satt fram for havregrøt første feriedag. Seinere ble den brukt til pølsevarming, kald saft som ingen rakk å helle over, midlertidig oppbevaring av plastspader, og til slutt badeender.

Milda «Sveisen» Røvik har telt.

– Kasserolla har vøri i aktiv tjeneste tolv gonger på fire døgn, sier Milda, og legger kammen fra brystlomma ned ved sida av notatblokka.

Milda er praktisk etteropprydder av den typen som får ei skeiv hylle til å skamme seg. I Bakomberg er hu fortsatt kjent for å ha reddet et helt kakelotteri fra trekk i døra ved å sette seg mellom inngangen og marsipankaka i 2021. Hu mener bestemt at ting skal tas vare på til det motsatte er bevist.

Særlig badeender.

– Ei badeand som piper falskt, har au affeksjonsverdi. Kanskje mer. Den har jo prøvd, sier Milda.

Da Bakomberg Tidende var innom grendestua klokka 11.37, bar Milda kasserolla fra kjøkkenet og ut i gangen for å se om noen hadde lagt igjen navn på badelekene i yttertøyet. Kasserolla klunket mot dørkarmen. Ei badeand datt ut og ble liggende med nebbet mot skohylla.

Ingen sa noe på 14 sekunder.

Så bøyde Ragna seg ned og løftet anda opp med to fingre.

– Den der er nok under kjøkken, sa Milda.

– Den har liggi i gangen, svarte Ragna.

Dermed var sakens første kategorispørsmål etablert.

Ikke rot, men etterferie

Bakomberg Tidende har sett den foreløpige oversikten etter oppholdet. Der står det registrert 7,5 våte håndklær, tre badeender, én plastspade med sand fra ukjent strandkant, fire fargeblyanter uten papir rundt midten, en hårstrikk med grøt på og 18 smuler i barnestolsprekk nummer to.

Det halve håndkleet skyldes, ifølge Milda, at ett håndkle var tørt på venstre side.

– Je vil itte overdrive, sier hu.

Ragna mener det bør lages en enkel ordning neste år der familiene kan legge våte ting i en merket kurv før hjemreise. Hu understreker flere ganger at detta itte skal oppleves som kontroll.

– Folk skal itte komme hit og kjenne at dom må levere ferie med kvittering. Men når sokken ligger oppå brødboksen, da har sokken sjøl bedt om administrasjon, sier hu.

Milda er mer forsiktig med nye rutiner. Hu mener ting som blir igjen, ofte sier noe fint om at det har vøri liv i huset.

– Det er itte rot, det er etterferie. Hvis alt er blankt og tomt klokka ti, da har kanskje ingen turt å bruke stedet skikkelig, sier hu.

Begge understreker at familiene som har brukt tilbudet, har ryddet etter seg. Flere la igjen takkekort, en pose kaffe og en tegning av det som kan væra enten brygga eller en meget lang hund. Uenigheten handler om etterarbeidet som oppstår når ferie er ekte nok til å sette seg i tekstiler.

Nødferiepakke vurderes

Hos Hågensens Nød- og Reservehandel følges saka fra disken ved batteriene. Butikken leverte knekkebrød, kakao, plaster og ekstra fyrstikker til årets opphold, og vurderer nå å sette sammen ei egen nødferiepakke før neste sommer.

Pakka kan, etter det butikken opplyser, inneholde kakao, plaster, en blyant som itte knekker med en gong, to klesklyper, våtservietter, en liten pose rosiner og «noe å skrive navn på uten at det blir styr».

Det siste er ikke ferdig spesifisert.

Bak på lageret står det også en hjemmesatt prøve på det butikken kaller en ferierest-sorterer. Den er laget av ei bruskasse, to klesklyper og en knapp merket «TØRR NOK». Når en sokk legges oppi, faller den ned i en av to åpninger, avhengig av fukt og hvor mye sand som sitter i vranga.

Under demonstrasjonen tirsdag klokka 13.08 sorterte maskina én barnesokk som «klar for pose», én vaskeklut som «vent litt», og ei badeand som «kjøkkenutstyr».

Hågensens opplyser fra disken at den må kalibreres.

Ragna er positiv til alt som kan gjøre neste års ferie enklere, men hu vil itte at utstyret skal ta over for folkeskikken.

– Vi trenger itte maskin for å skjønne at en våt sokk er våt. Men hvis maskina får folk til å legge sokken ett sted og itte tre, kan det væra litt hjelp i det, sier hu.

Milda mener knappen er litt streng.

– «Tørr nok» er et hardt uttrykk for en sokk som har gjort sitt beste, sier hu.

Små konsekvenser, praktisk alvor

Etterarbeidet har allerede fått noen konkrete følger. Grendestua ble åpnet igjen en time tirsdag for at frivillige kunne hente brettspill og gjenglemte kopper. Tørkestativet får stå oppe til onsdag klokka 16.30, sjøl om det egentlig skulle vært lagt sammen og satt bak pianoet. Kasserolla er ikke levert tilbake til skapet, fordi ingen vil vaske den før badeendene er endelig plassert.

Det er også besluttet at plastspaden med ukjent sand får ligge i gangen til torsdag. Ikke fordi noen tror eieren kommer langveisfra for å hente den, men fordi sanden fortsatt er fuktig i skaftet.

Ragna har foreslått at neste års ordning får en liten avreisebenk med tre felt: «Hjem», «Vask» og «Vi veit itte». Forslaget er foreløpig muntlig, men hu har tegnet benken på baksida av arket med tørkestativansvar. Tegningen viser en benk med litt for lange bein.

– Je er for fri ferie. Men fri ferie kan godt ha ei kurv, sier hu.

Milda ønsker heller en mjukere løsning med ei åpen kasse for ting som trenger litt betenkningstid.

– Det må væra lov å reise hjem og glømme ei badeand. Det kan faktisk væra tegn på at unga har hatt det bra, sier hu.

Det er ikke satt noen formell dato for evaluering av ferieoppholdet. Etter det Bakomberg Tidende forstår, blir det en gjennomgang når kaffekanna på grendestua er avkalket og noen har funnet ut hvem som tok med nøkkelen til boden. Nøkkelen er ikke borte, bare midlertidig i en annen bukse.

Ingen vil gjøre terskelen høyere

Bakomberg har hatt flere små hjelpetiltak for familier de siste åra, men gratisferieoppholdet har vært det mest omfattende. Tanken er enkel: Noen døgn der barn kan bade, spise, leike, sovne seint og våkne til frokost uten at foreldrene må rekne på hver is.

Det er også derfor både Ragna og Milda trår varsomt rundt ord som rutine og ansvar.

– Vi må itte lage så mye opplegg rundt hjelpa at folk kjenner dom er til bry. Det er det motsatte av ferie, sier Ragna.

Milda nikker, men peker mot kasserolla.

– Samtidig må noen vite hvor anda skal. Ellers blir hu stående her til jul, sier hu.

I gangen er det merkbart at huset har vært brukt. Det ligger ei tørr kongle i vinduskarmen. På tavla står det «bading etter brødskive» med grønn tusj. En stol er skjøvet tre centimeter lenger ut enn de andre, som om noen gikk fra den midt i en viktig beslutning om syltetøy.

På kjøkkenet har tørkestativet fått en egen tyngde. Sokkene henger der med ulik grad av skyld. Den ene har blå striper og er vridd så hardt at hælen peker mot kaffetrakteren. En annen er så liten at Milda mener den bør omtales som «halvparten av et løfte».

Ragna tar arket sitt og legger det i vinduskarmen, men bare halvveis under kongla.

– Je skal skrive det litt snillere før vi tar det opp, sier hu.

Ute på trappa står plastspaden i skyggen. Sanden har tørket i øverste kant, men ikke nederst. Det er akkurat den typen framdrift som får Bakomberg til å vente litt med vedtak.

Inne på kjøkkenbenken blir den emaljerte kasserolla stående. To badeender ligger oppi. Den tredje har sklidd inn under kanten på et kjøkkenhåndkle, med nebbet fram.