Gelenderprøve gir framdrift for Utsiktsstien

Etter ti år, to måneder og om lag 13 kaffekanner siden første idé ved ferjeavgangen 14.05, kan «Utsiktsstien te Kysseskiltet» ved ferjeleiet være i ferd med å bli mer enn prat. Siste måling viser 4,8 centimeter ekstra klaring mot ripshekken. Det er nok til forsiktig framdrift, men ikke til jubel med albuer.

Nyheten kom ikke med snorklipping, men med et 2,14 meter langt prøvestykke av trykkimpregnert gelender som ble båret fram og tilbake mellom veikanten og ferjeleiet onsdag formiddag.

Gelenderet var merka med blyantstrek på innsida og hadde, etter det Bakomberg Tidende observerte, en ende som ville mer nedover enn den andre. Det ble likevel omtalt som «delvis godkjent» av Signe Brottveit etter tredje vatring klokka 11.22.

– Je sier itte at detta er ferdig. Je sier at det står mindre feil enn det gjorde før lunsj, sier Brottveit.

Hu er sjølutnevnt traséobservatør og blyantansvarlig for prosjektet, en rolle ingen har gitt henne skriftlig, men som heller ingen har tatt fra henne. Brottveit er fra før kjent i bygda for å ha fått flytta adventsstjerna i vinduet på gamle postrommet 11 centimeter i 2019, etter at hu mente den dro blikket for brått mot venstre.

Nå gjelder det ei kort, universelt brukbar utsiktsrampe ned mot Kysseskiltet ved ferjeleiet. Planen er rampe, gelender, en benk og en stoppflate der to personer kan stå alvorlig ved sida av hverandre uten å komme borti Brennhaug-ripsen.

Det er den ripsen som har holdt saken våken lengst.

Har vært idé lenge

Første kjente muntlige omtale av prosjektet skal ha kommet etter ferjeavgangen 14.05 en seinsommerdag for ti år siden. Det ble da sagt at «det skulle vøri no å stå på her», ifølge folk som sto i nærheten og ikke hadde tenkt å bli referert.

Siden har Utsiktsstien te Kysseskiltet liggi i et mellomrom mellom velvilje, målebånd og vær.

Ingen har vært imot. Det er nettopp derfor saken har tatt tid.

– Når alle er for, må en finne ut nøyaktig hva dom er for, sier Brottveit, og peker med blyanten på ei grå linje hu har tegna på et ruteark festa til ei brødplate.

På arket er det tre alternative ganglinjer. Linje A går rett mot Kysseskiltet og gir mest seremoni. Linje B bøyer litt av mot parkeringsplassen og gir bedre oversikt over hvem som kommer. Linje C stopper før folk rekker å begynne å lesa på telefonen.

Brottveit heller mot C.

– En attraksjon må ha en naturlig stopp. Hvis itte blir folk stående og drive med sitt, og da er det bære plank, sier hu.

80 eller 92 centimeter

Friksjonen onsdag handlet først om bredden på rampa. Forslaget som lå på bordet, eller rettere sagt på panseret til en grå bil, viste 80 centimeter fri gangbane. Et seinere notat, skrevet med blå kulepenn og kaffeflekk, nevner 92 centimeter «dersom det blir naturlig».

Det er ikke avklart hva naturlig betyr i detta tilfellet.

Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug, lokal lyd- og lånekommentator med nøkler i belte, mener 92 centimeter kan bli i overkant raust dersom folk begynner å oppfatte rampa som en plass å møtes.

– Je sier itte nei te attraksjon, men den får væra stødig i knea. Og den skal itte invitere te småprat midt i ferdselen, sier Brennhaug.

Hu eier ikke ripshekken alene, presiserer hu, men har «praktisk hørselsansvar» for området fordi hu bor nærmest den delen av ferjeleiet der lyd bærer rart på stille dager. Brennhaug huskes ellers for å ha målt ekkoet i samfunnshuset med eggekartong og stoppeklokke under vårbasaren i 2021.

Onsdag banket hu tre ganger på gelenderprøva med knoken.

– Den lyden her er nesten trygg. Men det er litt hul beskjed i'n, sa hu.

Gelenderet svarte ikke, men flytta seg en halv centimeter i grusen.

Se-Bort-3000 ga pip

For å få mer presisjon inn i saka var det henta inn en brukt avstandsmåler fra Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S. Apparatet har fått arbeidsnavnet «Se-Bort-3000» etter at noen teipa over et sprukket hjørne av displayet og skrev navnet med sprittusj.

Ifølge merkelappen i batteriluka er apparatet «kalibrert nok».

Det målte onsdag 4,8 centimeter ekstra klaring mellom planlagt rampekant og ytterste registrerte ripsgren. Det ble først 5,1 centimeter, men da sto Brennhaug med nøkkelknippet for nær målelinja. Ved ny måling, klokka 11.31, ble tallet 4,8.

– Det er et tall en kan leve med, men itte lene seg på, sier Brottveit.

Se-Bort-3000 skapte likevel et nytt presisjonsproblem. Den piper hver gang noen passerer med termos. Det skjedde fire ganger på 17 minutter, blant annet da en mann på veg til ferja holdt termosen lavt og prøvde å late som han ikke var del av målinga.

– Termos er metallisk uro, sier Brennhaug.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S har ikke gitt noen skriftlig garanti utover at måleren «såg virksom ut» da den ble funnet i ei skuff med to hengsler, en kort skjøteledning og en svensk bruksanvisning til noe annet.

Benken peker på et spørsmål

Den planlagte benken er ikke bestilt. Likevel har plasseringa blitt et eget punkt i samtalen.

Hvis benken vender mot vatnet, blir attraksjonen tydeligere. Hvis den vender mot parkeringa, kan sittende personer følge med på ferjekø, varelevering og hvem som har glemt blinklys. Det siste har støtte hos flere uformelle observatører.

Brottveit mener utsikt må være hovedsak.

– Det heter itte Innsiktsstien te Parkeringsplassen, sier hu.

Brennhaug er mer delt.

– Vatn har vi sett før. Men folk som rygger med henger, det er ferskvare, sier hu.

Bakomberg Tidende observerte at gelenderprøva ved 11.37 ble satt ned på ei tue mens benkespørsmålet ble gjennomgått. Prøva sklei da 6 centimeter mot sørøst og pekte ei stund mot renovasjonsdunken.

Brennhaug kalte det «et mulig forprosjekt», men trakk det tilbake da dunken slo med lokket i vinden.

Kysseskiltet må tåle det

Kysseskiltet ved ferjeleiet har stått der lenge nok til at folk ikke lenger er heilt enige om hvem som satte det opp, eller om det var meint romantisk, trafikkregulerende eller bære for å få slutt på at biler stoppa midt i svingen.

Skiltet har rød kant, litt skeiv stolpe og en overflate som tar sol på en måte som får det til å se mer bestemt ut enn det er. Det er blitt fotografert av besøkende, konfirmanter og minst én forsikringsmann som ventet på ferja.

Spørsmålet nå er om skiltet tåler å bli sentrum for en egen sti.

– Det må itte bli breialt, sier Brottveit.

Med breialt mener hu at folk kan begynne å omtale stedet som «destinasjon» før det finnes ei søppelbøtte som står støtt.

Brennhaug deler bekymringa, men fra en annen kant.

– Hvis folk skal kysse mer fordi det er gelender der, må gelenderet tåle sidepress. Det er alt je sier, sier hu.

Det er ikke gjort tekniske sidepressmålinger. En lokal observasjon med albue mot prøvestykket ble avbrutt da Se-Bort-3000 peip på en termos i jakkelomma til en forbipasserende.

Små konsekvenser, men konkrete

Dersom prosjektet går videre, kan det få noen praktiske følger ved ferjeleiet. En kort del av ganglinja langs kanten må trolig merkes om mens arbeidet pågår. Folk som går fra parkeringa til ferja, kan måtte ta to og et halvt steg nærmere brøytestikka ved grøfta.

Det er også uklart hvor gelenderprøva skal oppbevares i mellomtida. Den er for lang til å ligge i baksetet på bilen til Brottveit uten at vinduet står åpent, og Brennhaug vil ikke ha den inntil ripsen før den har fått en lyd hu er trygg på.

– Trykkimpregnert kan fort få sjøltillit hvis det blir liggende for nær bærbusk, sier hu.

Ingen dato for byggestart er opplyst. Det er heller ikke kjent om rampa faktisk blir 80 eller 92 centimeter, om fall på 1,6 grader mot sluk blir stående i endelig løsning, eller om Se-Bort-3000 skal brukes videre uten termosrestriksjoner.

Det som er avklart, er at siste måling gir mer plass enn fryktet, og at prosjektet dermed har bevegd seg fra «burde sjå på» til «kan hende sjå på snart».

For Bakomberg er det en merkbar forskjell.

Ved ferjeleiet lå rutearket fortsatt på panseret da folk begynte å gå hver sin veg. Blyantstreken på gelenderprøva var vendt mot vatnet. Se-Bort-3000 hadde sluttet å pipe, men målebåndtunga i enden av prøva ville ikke trekke seg heilt inn.