Gammel liste ved Kaffediket kan bli foreningssak

BAKOMBERG: En eldre liste, funnet ved Kaffediket bak Brøytegarasjen tirsdag formiddag, kan bli lagt fram for Bakomberg Lete- og Finneforening. Det er foreløpig ikke klart om papiret regnes som et funn, et spor eller løsøre uten kjent savn.

Det var Åsmund Klinke som oppdaget listen mens han gikk bak Brøytegarasjen for å se etter en kortere vei enn den vanlige, ifølge ham selv uten å lykkes med akkurat det.

Papiret lå ved kanten av Kaffediket, delvis under en flat stein og delvis ute i dagen. Vinden tok i den synlige fliken med den typen bestemthet som gjør at folk enten går videre eller bøyer seg ned. Klinke bøyde seg ned.

– Jeg så at det var skrift på den. Da blir det noe annet enn boss, sier Klinke til Bakomberg Tidende.

Listen er nå oppbevart tørt i en plastlomme hos Klinke, som opplyser at han ikke har vasket den, rettet den ut mer enn nødvendig eller forsøkt å tolke alt som står der. Det han mener å kunne lese, er flere korte linjer med ord, noen tall og minst én strek som kan være en avkrysning.

Ordene «kaffe», «skuffe» og «torsdag» skal være lesbare. I tillegg er det en utydelig linje som Klinke først leste som «må hentes», men som han senere har gått tilbake på.

– Det kan også stå «må ventes». Eller bare «må». Jeg vil ikke ha på meg at jeg har lest for hardt, sier han.

Bakomberg Tidende har sett et bilde av listen på Klinkes telefon. Bildet viser et gulgrått papir, omtrent på størrelse med en halv A4-side, med brettekant på midten og skrift i både blyant og blå penn. Nederst er det en mørkere stripe, trolig etter fukt. Det er ikke mulig for avisen å fastslå alder, eierskap eller formål ut fra bildet.

Det er likevel nok til at Klinke har varslet Bakomberg Lete- og Finneforening uformelt. Foreningen bekrefter at de er gjort kjent med saken, men understreker at de ikke har overtatt ansvar for papiret.

– Vi har fått høre om en liste. Mer enn det kan vi ikke gjøre den til før vi har sett den, sier en representant for Bakomberg Lete- og Finneforening.

Foreningen har, etter det avisen får opplyst, en enkel, men ikke alltid lett ordning for slike tilfeller. Ting som noen åpenbart savner, kan behandles som funn. Ting som peker mot noe annet som kan være borte, kan behandles som spor. Ting som bare ligger der, men ikke roper etter noen, blir ofte liggende i kategorien løsøre uten kjent savn.

Det er denne siste kategorien som nå gjør saken praktisk.

En liste er ikke en nøkkel, ikke en lommebok og ikke en vott med navn i. Den kan likevel være knyttet til noe som er glemt, levert, hentet, avtalt eller utsatt. Den kan også være en handleliste som har vært ferdig med livet sitt lenge før den blåste bak Brøytegarasjen.

– Det er forskjell på en liste over ting og en liste over ansvar, sier foreningens representant.

Klinke mener nettopp den forskjellen er grunnen til at han ikke bare kunne legge papiret tilbake.

– Hadde det stått bare «brød» og «melk», så hadde jeg nok tenkt mitt. Men når det står «torsdag», da har noen hatt en plan, sier han.

Funnstedet bidrar ikke til å gjøre vurderingen enklere. Kaffediket bak Brøytegarasjen er et kjent punkt for dem som bruker baksiden av bygget, men ikke et sted mange oppholder seg lenge. Det er et smalt drag i terrenget der vann samler seg etter regn, og der kaffekopper, brøyteflis, grus og gamle sigarettsneiper kan få et kort opphold før noen rydder eller snøen gjør sitt.

Da avisen var på stedet onsdag, lå det en sammenklemt pappkopp i gresset, to bjørkeblader som hadde satt seg fast i en oljeflekk, og en rusten skive som ikke uten videre lot seg knytte til saken. Bakveggen på Brøytegarasjen sto grå og tørr, mens vinden dro i et hjørne av presenningen ved siden av porten. Kaffediket selv hadde lite vann, men nok til å speile en stripe himmel som ikke ble lysere av den grunn.

Klinke peker på en stein ved kanten.

– Den lå her, sier han, og legger en håndflate over stedet uten å berøre bakken.

Han sier han først vurderte å la listen ligge, fordi det ikke er hans vane å ta med seg ting fra steder der de kanskje er plassert med mening.

– Men den var våt i enden. Da er det jo ikke sikkert meningen varer så lenge, sier han.

Det dokumenterbare i saken er foreløpig beskjedent: et funn opplyst av Klinke, et bilde av papiret, et konkret funnsted og en uformell henvendelse til foreningen. Det er ikke meldt om savnet liste. Ingen har så langt meldt at de eier papiret. Det foreligger heller ingen opplysninger om at listen hører til Brøytegarasjen, Kaffediket eller noen bestemt rutine.

Likevel har saken fått en liten praktisk følge. Klinke har utsatt sin egen rydding i yttergangen, fordi plastlommen med listen nå ligger oppå en bunke som egentlig skulle sorteres. Han har også, etter eget utsagn, sluttet å bruke baksiden av Brøytegarasjen som snarvei inntil han vet om området må betraktes som funnsted.

– Det er ikke dramatisk. Jeg går rundt. Det tar kanskje halvannet minutt hvis jeg ikke treffer noen, sier han.

For Bakomberg Lete- og Finneforening er spørsmålet mer prinsipp enn hast. Foreningen arbeider normalt med bortkomne gjenstander, løse opplysninger og praktiske avklaringer når folk enten har mistet noe eller funnet noe de ikke vil eie. En gammel liste havner i et smalere rom mellom ordene.

Dersom den behandles som funn, må noen kunne ha mistet den. Dersom den behandles som spor, må den peke mot noe annet som er savnet. Dersom den bare er løsøre uten kjent savn, er den i praksis et papir med fortid, men uten krav.

– Vi kan ikke lete etter alt som ikke forklarer seg, sier representanten for foreningen.

Samtidig er det nettopp ufullstendige papirer som kan være vanskelige å avvise. Foreningen har tidligere hatt interne drøftinger om gjenstander som ikke har verdi i seg selv, men som kan ha verdi som hukommelse. En merkelapp uten kasse. En lapp med et klokkeslett. En konvolutt uten brev, men med et navn som bare nesten kan leses.

I slike saker er det ofte ikke tingen som mangler, men sammenhengen.

Klinke sier han ikke ønsker å gjøre listen større enn den er. Han ønsker heller ikke at noen skal måtte stå fram som eier hvis listen bare viser seg å være privat småorden fra en travel dag.

– Jeg er ikke ute etter å lese bygdas lommer. Men hvis noen har lett etter akkurat denne, er det dumt at den ligger hos meg og tørker, sier han.

Han har derfor foreslått at foreningen får se originalen førstkommende helg, dersom de mener det er hensiktsmessig. Foreningen opplyser at en slik gjennomgang kan skje uformelt, men at den i så fall vil handle om tilstand, funnsted og mulige kjennetegn, ikke om å slå fast en historie.

Det kan også bli aktuelt å notere saken i foreningens oversikt, dersom listen vurderes som mulig funn. En slik notering vil etter det avisen forstår ikke innebære at listen blir etterlyst bredt, men at den kan kobles til en eventuell henvendelse senere.

Praktisk betyr det at papiret kan bli liggende i en mappe i stedet for i Klinkes yttergang.

Det er ikke avklart hvor lenge en slik liste eventuelt skal oppbevares. Det er heller ikke avklart om ordet «torsdag» peker på en bestemt torsdag, en gjentakende torsdag eller bare en dag som var praktisk da blyanten var framme. Foreningen vil ikke spekulere i om ordene på listen har sammenheng med kaffedrikking, brøyting, rydding eller henting.

– Vi starter med papiret. Ikke med fortellingen rundt papiret, sier representanten.

Ved Kaffediket onsdag ettermiddag gikk folk stort sett forbi uten å se ned. En bil rygget rolig ut fra plassen ved Brøytegarasjen, stoppet litt for lenge, og kjørte videre. Vinden flyttet pappkoppen noen centimeter nærmere grøfta. Den rustne skiven lå der den lå.

Klinke ble stående et øyeblikk ved steinen før han gikk den lange veien rundt. Han hadde plastlommen i innerlomma, med åpningen opp, slik at ikke mer av bygdas mulige hukommelse skulle få fukt i seg før noen hadde bestemt hva den egentlig var.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no