Fritidshuset ved Kaffediket prises høyt nok te lav stemme

Fritidseiendommen ved Kaffediket bak Brøytegarasjen er lagt ut med en pris som flere i Bakomberg omtaler som så frisk at den bør sies sittende. På søndagens visning ble interessentene bedt om å bruke god tid ved stuevinduet, men itte mer enn nødvendig.

Salget er blitt sak fordi eiendommen, med privat bryggekant, utsikt mot brøyteskjæret og en bod som ifølge salgsoppgava kan romme både årer og ettertanke, nå blir presentert som et mulig toppunkt i bygdas korte, men følsomme historie med fritidsboliger over vanlig hytteprat.

Bakomberg Lete- og Finneforening har omtalt strandlinja som «et mulig større moment», uten å ta stilling te om momentet ligger i vannet, prisen eller den blanke permen.

Det er permen som først møter folk.

Den ligger på hagebordet med plastlommer for bryggebilder, badstuvedlegg og kart over Kaffediket bak Brøytegarasjen. Papiret er så blankt at flere måtte flytte haka før dom kunne lese. Vinden fra dikekanten blar permen tilbake te samme bilde av brygga hver gong noen prøver å komma videre te teknisk tilstand.

Bjarte Lunheim, rolig praktiker og tidligere midlertidig nøkkelvakt for tre hytter på samme helg, tok tidlig ansvar for å holde sida nede. Han la en dekorstein fra tunet over nedre høgre hjørne og sa at slike summer helst bør opptre med lav stemme.

– Je mener itte at folk ska hviske, men det er greit å itte rope beløpet over ripsa, sa Lunheim.

Han hadde au med seg et eggur og ei klesklype, men la det i lomma igjen før det ble noe av. Ifølge Lunheim var det bare «i tilfelle noen begynte å nikke uten orden».

Prisen fikk egen rytme

Prisantydninga blir i salgsoppgava omtalt med vanlige eiendomsord, men på tunet ble den raskt omtalt som bygdas hittil mest alvorlige beløp. Flere leste tallet stille. En mann i blå jakke så ned på skoa sine før han så opp på taket, som om begge deler kunne forklare noe.

Visningsrunden startet klokka 13.04, etter at to biler hadde rygget inn på tunet og en tredje hadde valgt å bli stående bortpå grusen ved brøytegarasjen, der det alltid er litt uklart om en parkerer eller bare gir opp.

Inne i stua oppsto det 14 sekunders stillhet ved vinduet. Det var itte meldt som program. Etterpå registrerte Lunheim tre godkjente nikk mot vannet, ett lavt kremt ved badstua og en særlig lang pause på 22 sekunder foran boddøra.

– Det var en pause med innhold, sa han.

Boddøra er malt i en farge salgsoppgava kaller «rolig fjordgrå». Ruth Kvamnes, lokal ordensmenneske med sjølpålagt ansvar for å skille mellom utsikt og glaning, mente fargen var grei nok, men at ordet rolig burde brukes varsomt når hengsla sa fra hver gong døra rørte seg.

– Det er sikkert verdt sitt, men je vil sjå vannet uten å måtte tru på det, sa Kvamnes.

Hu stilte seg i stuehjørnet for å teste horisonten. Bygda husker Kvamnes som den som fikk snudd benkeretninga på sankthansplassen etter en lang ettermiddag med sol i venstre øye. Siden har hu hatt et visst mandat i saker der folk påstår at en ser noe, men først etter at en har lent seg.

Fra stuehjørnet så hu først en bjørkestamme, deretter Kaffediket, og så øvre del av bilen te Bærebrått Bud & Bortforklaring, som sto parkert der den ofte står på torsdager, med bakdøra halvopen og et teppe over noe som kunne væra både pakke og forklaring.

– Je er positiv te dyre fritidseiendommer, det må ingen tru anna. Men hvis utsikt nå betyr at en må sjå over bilen te Bærebrått hver torsdag, da må vi ha et ord te, sa Kvamnes.

Bryggekant med forventning

Eiendommen ligger lågt og fint mot Kaffediket, på den sida der graset alltid blir litt blankt før folk har bestemt seg for om det er idyll eller dreneringssak. Bryggekanten er privat, ifølge oppgava. Den er av tre, med et parti som har fått gråne på en måte som i sollys kan minne om gammal fornuft.

To måker satt på brøyteskjæret mens visninga pågikk. Den ene flyttet seg først da Kvamnes leste høgt fra takstformuleringa om «sjelden anledning» for femte gong. Den andre ble sittende, men snudde seg litt, som om den hadde hørt liknende før.

Salgsoppgava bruker uttrykket «sjelden anledning» sju ganger. En av gangene står det under bilde av en krok som står litt skeivt i boden. Lunheim mente kroken sikkert hadde gjort nytte for seg, men at den itte burde bære store forventninger aleine.

– Krok er krok. Det er fint det. Men en får passe på så’n itte blir omtalt som livsstil, sa han.

Det er itte kjent hvem som ender med å by. Det er heller itte kjent om prisen blir stående, senka, heva eller bare hviska videre gjennom bygda på samme måte som nyheter om gode snøfresere og folk som har fått uvanlig reine takrenner.

Likevel har visninga alt fått praktiske følger.

Naboen på nordsida, som itte ønsket navnet sitt i avisa fordi han «bare sto ute og vurderte ei bøtte», er uroa for at prisnivået skal trekke opp forventninga te hans egen platting. Den heller svakt mot nord og har ei bøtte under takrenna, men han mener den har kveldssol når en veit hvor en skal stå.

– Je unner dom alt. Men hvis folk begynner å kalle detta strandnært, da må je kanskje rake før helga, sa han, og gikk inn igjen før han hadde klaga.

En annen nabo mente det er bra for Bakomberg at noen tør å prise opp. Samtidig lurte hu på om høge fritidspriser kan føre te mer sakte kjøring forbi tun, fordi folk vil sjå om dom sjøl har noe som minner om potensial.

Ved grinda ble det observert to forbipasserende som itte skulle på visning, men som senka farta nok te å lese første linje i salgsplakaten og tredje linje på hverandre. Den ene sa «jaha» med et fall på slutten som itte er tatt inn i salgsoppgava.

Egen vurdering av glaning

Kvamnes har itte levert inn formell merknad. Hu presiserer at hu itte er imot salg, pris, brygge, badstu eller folk som har råd te andre gardiner enn henne. Det hu ber om, er en ryddig forståelse av hva utsikt betyr når ordet blir brukt i blank perm.

– Glaning er når du står og håper. Utsikt er når du ser det uten å bli bedt om å fløtte deg, sa hu.

For å undersøke saka stilte hu seg på tre punkt inne i stua: ved hjørnet mot kjøkkenet, midt på golvet og ved vinduet der gardinstanga hadde en liten bøy ingen nevnte. Hu noterte itte, men holdt høgre handa i lomma på kåpa, noe flere tok som tegn på at testen var alvorlig.

Ved første punkt så hu mest bjørk. Ved andre punkt så hu vann mellom to greiner. Ved tredje punkt så hu brøyteskjæret, deler av Kaffediket og et reflektert glimt fra frontruta på Bærebrått-bilen.

– Det er innafor, men det er itte gratis for nakken, sa Kvamnes.

Meglerens representant på visninga, som presenterte seg som eiendomsrådgiver og ble omtalt som «rådgivende eiendom» av en interessent ved badstua, understreket at salgsoppgava beskriver eiendommen etter gjeldende praksis. Han viste te bryggekant, beliggenhet og helhetsinntrykk.

– Folk får vurdere sjøl. Det er en spesiell plass, sa han.

Han sa det med ansiktet vendt mot Kaffediket, men måtte avbryte fordi hetta på allværsjakka te en interessent hadde hektet seg i tørkesnora ved plattingen. Tørkesnora er omtalt i oppgava som «diskré bruksinstallasjon» og henger mellom badstuveggen og et tre som har sett mye vær, men aldri før en mann med prospekt i venstre hand og panikk i kragen.

Hetta ble løsna uten skade. Prospektet fikk en liten brett ved sida om badstuvedlegget.

Små følger for store ord

Bakomberg Lete- og Finneforening opplyser at de følger saka fordi den kan få betydning for hvordan bygda omtaler egne kanter mot vann. Foreninga har tidligere funnet igjen to badetermometre, en forlagt båtnøkkel og nedre hjørne av et kart over Vesle-Mjøsa, og mener de dermed har et avgrensa, men reelt grunnlag for å uttale seg om ting som ligger nært vann.

– Strandlinje er itte bare vått gras. Det er au forventning, sier en representant for foreninga, som itte vil gå lenger fordi saka «fort kan bli meglerspråk».

Foreninga har itte bedt om befaring, men to medlemmer sto ved brøytegarasjen i 18 minutter og så mot tunet. De hadde med termos, men brukte den itte. Det var ifølge redaksjonens observasjon en gul sitronbrus i vinduskarmen på garasjen som ingen gjorde krav på, sjøl om sola traff flaska slik at hele etiketten lyste opp akkurat da prisen ble nevnt ute på tunet.

Praktisk sett betyr saka lite for de fleste i Bakomberg. Ingen veg er stengt. Ingen postkasse skal flyttes. Kaffediket ligger der det lå før visninga, med samme svake lukt av vått treverk og gammal brøytesand.

Men ordbruken har begynt å røre på seg.

Søndag ettermiddag ble det meldt om en hytteeier lenger oppi bakken som hadde begynt å omtale egen vedstabel som «visuell skjerming». En annen spurte om en gammal utegrill kunne stå under «tekniske installasjoner», dersom lokket ble lagt på.

Kvamnes ber folk ta det rolig.

– Vi trenger itte gjøra alt om te kvalitet. Noe kan bare væra praktisk og litt skeivt, sa hu.

Det er ventet flere private visninger denne uka. Lunheim har sagt seg villig te å komma igjen dersom det trengs nøytral vurdering av nikk, men bare etter klokka 16.20, fordi han har avtale om å sjå på ei lås som kanskje itte er ødelagt, bare skuffa.

Kvamnes vil itte sende skriv nå. Hu sier hu først skal stå på plattingen en torsdag, mens Bærebrått Bud & Bortforklaring har vanlig rute, for å sjå om utsikta tåler arbeidsdagen.

– Je klager itte før je har stått riktig. Det får væra måte på, sa hu.

Ved 14.37 var de fleste reist. Tunet ble stille på den måten tun blir stille når folk har gått, men graset fortsatt viser hvor dom trudde det var lurt å stå. Badstudøra sto på gløtt. Tørkesnora hang fritt igjen. Ute på Kaffediket rørte ei lita bølge seg inn mot brygga og stoppa uten å by.

På hagebordet lå eiendomspermen fortsatt åpen på sida med bryggekanten. Dekorsteinen hadde sklidd sakte nedover plastlomma og dekte nå halve ordet «eksklusiv».