Første konsert får 47 meter ledning

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S gjør bakplassen ved lagerdøra om til konsertområde for første gang. Før bandet kan spille, må bygda bli enig om strøm, publikumsretning, ripsnett og en gul skjøteledning merket «LYD / IKKE VEDKLYVER».

Bakomberg får sitt første større utearrangement på privat område når Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S åpner bakplassen for konsert med et kjent turnéband seinere i sommer.

Det er ikke selve musikken som foreløpig har tatt mest plass i forberedelsene. Det er strømmen.

Klokka 09.17 tirsdag lå den gule skjøteledningen på disken inne på bakrommet, rullet stramt nok til å virke kommunal, men løs nok til at flere mente den hadde vøri brukt før. På lappen står det med svart tusj: «LYD / IKKE VEDKLYVER». Under, med svakere penn: «Husk knekk 31,6».

– Den er ikke farlig, men den har personlighet, sier daglig leder ved Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S, som foreløpig omtaler arrangementet som «konsertforsøk nummer én, utendørs, med værforbehold og begrensa skjøtevilje».

Første gang på eget grus

Nyhetsleddet er enkelt nok: Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S har booket inn et turnéband som vanligvis spiller på steder med fast scene, strømuttak som ikke deles med kaffetrakter og en eller annen form for backstage som ikke også inneholder to ødelagte hagepumper.

I Bakomberg skal konserten holdes på bakplassen, mellom lagerdøra, pallereolen og det lave bedet med stemorsblomster som ble satt ned i mai og allerede har overlevd både varelevering og en ryggende tilhenger med god vilje.

Bakplassen er målt til 14,8 meter på det lengste, dersom man ikke regner med hjørnet der det står en defekt tralle. Den er 11,2 meter bred på papiret, men 10,4 meter i praksis etter at noen satte fra seg en gammel frysedisk som «snart skal vurderes».

– Det er stort nok hvis folk ikke sprer seg som erter, sier Signe Brottveit.

Hun er selvutnevnt midlertidig publikumsflytansvarlig, med refleksvest, blyant bak øret og en liten notatblokk der ordet «flyt» er understreket to ganger. Bygda husker henne fra gangen hun organiserte køa til pølsegryta etter skostørrelse under idrettslotteriet. Det gikk for så vidt fort, men flere kom hjem med feil lompe.

Signe mener litt for sterkt at folk som står stille, likevel må stå i en retning.

– Hvis alle ser mot scenekanten, så skjønner kroppen at den er publikummer. Hvis noen står på skrå, da begynner dom å leite etter vafler, sier hun.

3,5 soner

Konsertområdet er foreløpig delt inn i 3,5 soner: stående, sittende, nesten sittende og teknisk nøling.

Den siste sonen ligger ved kabelrullen, der folk ikke skal stå, men der alle hittil har stoppet. Signe har registrert 82 mulige publikumsplasser før noen begynner å lene seg mot pallereolen. Ved forsiktig bruk av hagekrakker kan tallet økes til 87, men da må to personer akseptere at dom ser bandet mellom skaftet på en jernrive og skuldra til en høy kar.

– Det er innafor, men itte pent, sier Signe.

Bakplassen har fått en egen publikumsretter bygd av to bukker, en gardinstang og en blå snor som tidligere holdt sammen en juleutstilling. Retteren skal hjelpe folk inn i området uten at de går rett over blomsterbedet eller inn i vareinntaket.

Den virker nesten.

Ved test klokka 10.04 førte retteren tre av fire prøvegange riktig veg. Den fjerde endte ved lagerdøra og spurte om det var der man fikk kaffe.

– Det er ikke feil veg hvis kaffekoppen står der, men det er feil flyt, sier Signe og setter et lite kryss i blokka.

Naboen har presisert

Ingen naboer Bakomberg Tidende har snakket med, sier at dom er imot levende musikk på bygda.

Flere vil likevel vite hvor langt en refrenglyd kan bære over bringebærhekken etter klokka 21.

Mildrid Klyvnes, nabolagsobservatør og ripsbuskeverge i svingen ovafor, har levert et høflig ark til Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S. Øverst står det: «Itte klage, bære presisering».

Arket har fire punkter, en piltegning av ripsbuskene og en anmerkning om at bass ikke må forveksles med kulturvilje.

– Jeg er positiv te kultur. Det skal jeg ha meg frabedt at noen tviler på, sier Mildrid.

Hun står ved gjerdet sitt med hagerive i handa, mest som måleinstrument. Bygda husker henne fra basaren i 2019, da en parasoll knekte i det hun beskrev som applausvind. Siden har hun hatt et praktisk forhold til lydtrykk, trekk og løse duker.

– Det er fint med band. Men hvis bassen flytter ripsnettet mitt tre centimeter, så er det ikke lenger bare band. Da er det forhold, sier hun.

Mildrid har målt avstanden fra tenkt scenekant til nærmeste ripsbusk til 38,7 meter, med forbehold om at målebåndet hang seg opp i en klesklype ved 24 meter. Hun ønsker ingen særordning, bare at noen skriver ned hvor høyt det skal være før noen sier at det er høyt.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S opplyser at de vil følge vanlige hensyn for utendørs arrangement og avslutte til avtalt tid. Nøyaktig tidspunkt er ikke spikret, men det er allerede foreslått at siste ekstranummer ikke skal starte etter at folk har begynt å si «nå er det vel snart».

Strømmen deler hus med kaffen

Den største praktiske avklaringen gjelder kursen fra bakrommet.

Lydprøve er foreslått klokka 16.42, med forbehold om at kaffetrakteren på pauserommet ikke slår ut samme kurs. Dette er ikke et teoretisk forbehold. Under julemarkedet for tre år siden ble vaffeljernet lavmælt etter at den samme gule ledningen fikk knekk ved meter 31,6.

– Vaffelen blei stekt, men den blei ikke overbevist, sier en ansatt som ikke ønsker mer ansvar for julemarkedet enn nødvendig.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S har montert en knapp på veggen ved lagerdøra. Den er merket «scene på» med maskeringstape. Under test slo knappen på to arbeidslamper, en liten høyttaler og lyset på toalettet.

Det siste har skapt et avgrensa spørsmål om dobesøk under konserten skal regnes som lyseffekt.

– Vi må nok skille mellom scene og sanitær, sier Signe Brottveit.

Hun sier det som om det er et fagfelt hun har venta lenge på å få uttale seg om.

Bakomberg Tidende observerte at kabelen må krysse grusen, et lavt bed med stemorsblomster og en sone Signe kaller «ikke egentlig gangveg, men folk går der lell». Tre personer ble stående og peke på samme kabelrull i seks minutter og 40 sekunder uten at noen dro den mer enn 70 centimeter ut.

– Du kjenner det i handa når det nærmer seg knekken, sa en av dem.

Ingen kunne etterpå si sikkert om han mente kabel, rygg eller arrangementet som helhet.

Parkering ved avviksskiltet

Parkering blir neste spørsmål.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S ønsker ikke at biler skal stå langs lagerveggen, fordi vareleveringa dagen etter da kan bli «unødig fortellende». Det vurderes derfor om publikum skal ledes via Klemmehella under avviksskiltet og inn på grusplassen bak den gamle redskapsboden.

Det gir en gangavstand på omtrent 71 meter for dem som går rett, 83 meter for dem som stopper og ser på blomsterbedet, og ukjent lengde for dem som kommer i prat.

Bakomberg Lete- og Finneforening har meldt seg til å bistå under arrangementet, primært med funnberedskap for bortkomne sitteunderlag, kaffelokk og eventuelle bilnøkler som blir lagt «bare her så lenge».

Foreningen ønsker også å teste et nytt system med to bøtter: én merket «funnet» og én merket «nesten sikkert noens». Systemet ble utviklet etter fjorårets loppemarked, da en termokopp ble levert inn fire ganger av samme mann.

– Konsert er fint, men det er au en øvelse i å få med seg det man kom med, sier en representant for foreningen.

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S sier de er glade for tilbudet, men vil avklare om bøttene kan stå et sted som ikke oppfattes som salg.

Stoler, grus og vanlig uro

Det er ikke bestemt om publikum skal ta med egne stoler, sitteunderlag eller bare den tålmodigheten dom har.

Signe Brottveit anbefaler lave stoler bakerst og «knær som tåler kveld» foran. Hun har markert en linje i grusen med skaftet på en kost. Linja holdt i to minutter før en varebil kom forbi og gjorde den om til forslag.

– Vi får nok bruke snor, sier hun.

Mildrid Klyvnes mener stoler er bra, så lenge stolbein ikke blir en ny lydkilde.

– Sånne klappstoler kan smelle verre enn en tromme hvis folk reiser seg samtidig. Det må noen ha tenkt på, sier hun.

Arrangøren opplyser at det blir enkel servering, mest kaffe, brus og noe som ikke drysser for mye i grusen. Kakefat er ikke avklart. Det samme gjelder om lagerdøra skal stå åpen under konserten eller bare se åpen ut.

Bakomberg Tidende får opplyst at billettsalget starter så snart arrangøren har bestemt om inngangen er ved porten, ved publikumsretteren eller ved den delen av gjerdet der folk uansett kommer til å spørre.

Det er også uavklart hvor bandet skal gå inn. En løsning er gjennom bakrommet, men der står skjøteledningen, kaffetrakteren og en pall med esker merket «diverse, men ikke kast».

– Vi skal rydde, sier arrangøren.

Det blir sagt med den typen optimisme som ofte oppstår før noen åpner en pappeske fra 2008.

Neste befaring onsdag

Onsdag klokka 18.05 skal det være ny befaring på bakplassen. Da skal Signe Brottveit teste publikumsretteren med seks frivillige, Mildrid Klyvnes skal stå ved ripsbuskene og vurdere om hun hører for mye av en radio på middels volum, og Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S skal trekke kabelen helt ut.

Det siste er nevnt som eget punkt.

– Vi må vite om 47 meter er 47 meter i praksis, sier Signe.

Hun ser bort på kabelrullen, som ligger stille ved lagerdøra med en liten bøy i ytterste runde.

Ingen i redaksjonens nærvær ville si at konserten ikke blir noe av. Tvert imot er stemningen praktisk positiv. Folk har begynt å spørre om billetter, vær, stoler og om det er greit å ta med en pute som ikke tåler yr.

Mildrid har brettet arket sitt to ganger og lagt det i lomma på hageforkleet.

– Jeg skal nok høre på, sier hun.

På bakplassen driver vinden litt grus inn mot stemorsblomstene. Knappen merket «scene på» henger fortsatt ved lagerdøra, og inne på bakrommet står kaffetrakteren urørt. Den gule skjøteledningen ligger halvveis utrulla på gulvet, med lappen «LYD / IKKE VEDKLYVER» vendt mot bygda.