Første klasse skulle visst itte til Dubai

Da Rakel Stubbmoen fra Bakomberg flytta seg fra sete 27C til 1A på charterflyet mot Dubai, ba kabinpersonalet henne gå tilbake. Hu svarte at hu var pen, blond og itte rikket seg. Etter to forgjeves forsøk kom kapteinen, hvisket at første klasse ikke gikk til Dubai, og da gikk Stubbmoen rolig tilbake til økonomi med boardingkortet foran seg som et lite kommunalt vedtak.

Slik gikk det til

Hendelsen er nå kommet fram i full bredde etter at Bakomberg Lete- og Finneforening fant igjen en blå nakkestøtteduk, et halvt utfylt avviksskjema og tre sukkerposer fra flyselskapet i en plastpose merket «reise, varmt land, uavklart». Funnet ble gjort under foreningens ryddedugnad i lagerrommet bak Trinnvis Pakking & Retur tirsdag klokka 18.42, mens Oddny Hårstad sto med jakka på og mente posen hørtes dyr ut.

Saken gjelder charteravgangen fra Gardermoen til Dubai forrige vinter, der 48 personer fra Bakomberg og omegn skulle på soltur med håndbagasje, kompresjonsstrømper og litt for tydelig forventning om frokostservering. Flyet var ordinært. Stemningen var ikke det.

Ifølge det gjenfunne avviksskjemaet startet uroen klokka 09.17, rett etter at setebeltelyset hadde slokna med et pling som flere passasjerer beskriver som «myndig, men itte sint». Rakel Stubbmoen, tidligere leder for pynting av velkomstbord under Bakomberg-dagene og kjent for å ha fått en hel loddbok bytta fordi fargen på loddene var «for sjukehus», reiste seg fra økonomiklasse.

Hu hadde sete 27C, midtgang, rett ved en mann som pusta tungt gjennom nesa og åpna dropspapir med begge hender. Stubbmoen tok med seg veska, et skjerf med gulltråd og boardingkortet som var bretta på langs, og gikk framover gjennom kabinen.

Ved rad 1 satte hu seg.

Setet var bredere, armlenet hadde en egen liten bordplate, og forhenget bak første klasse hang der med den typen taushet som gjør at vanlige folk begynner å snakke lavere. På gulvet lå det en blank meny som ingen i Bakomberg hadde bestilt, men som likevel fikk to blikk fra rad 3.

– Je så bære at det var ledig, sier Stubbmoen i dag. – Og når et sete står ledig, så er det jo itte alltid fordi det har noe imot deg.

Kabinansatt Malene Fagerli, som på avviksskjemaet er omtalt som «flyvertinne 2, mørkt hår, bestemt i skoa», kom fram og ba Stubbmoen vennlig om å returnere til plassen sin. Fagerli skal ha brukt ordet «dessverre» to ganger og pekt bakover med åpen hånd, slik man gjør når man fortsatt har trua på rutine.

Stubbmoen svarte:

– Je er vakker, je er blond, og je rikker meg itte av flekken.

Det ble først oppfatta som en spøk av rad 2. En mann fra Skreia lo med munnen full av luft, men stoppa da han skjønte at ingen andre hadde fått beskjed om å le.

Fagerli forsøkte igjen. Hu forklarte forskjellen på billettkategorier, servicesone og plasseringsrett. Stubbmoen satt med ryggen rett og blikket ut mot flyets venstre side, der vingen lå hvit og urimelig trygg mot himmelen.

– Je hadde betalt for tur, sa Stubbmoen. – Itte for å bli sittende bak en dropsmann.

Det er her den praktiske konflikten oppsto. Ingen i kabinen ønsket bråk. Flere ønsket Dubai. To ønsket kaffe. Én ønsket at noen skulle lukke hattehylla over rad 12, som hadde stått og rista med en lyd som minnet om en teskje i traktorskuffe.

Flyvertinnen noterte «passasjer nekter flytting» på en gul servicelapp, men ifølge kilder i kabinen ble lappen aldri festet noe sted. Den ble holdt i hånda i 11 minutter og 20 sekunder, med stadig mer administrativ tyngde.

Andrepilot Kåre Høgda ble deretter tilkalt fra cockpit. Høgda er født i Bakomberg, men har siden blitt en mann som sier «flight deck» uten å rødme. Han er lokalt husket for å ha landet et skolefly på jordet ved gamle potetmottaket i 1998 etter å ha forveksla vindpølse og flaggline. Høgda mener den hendelsen er ferdig behandlet, men folk nevner den fortsatt når fly passerer lavt.

Han kom ut klokka 09.24, med uniformslua under armen og det ansiktet man får når man har lest prosedyre, men kjenner bygdefolk.

– Rakel, sa han, etter hva tre passasjerer har opplyst. – Du må bakatt. Det står på kortet ditt.

Stubbmoen holdt boardingkortet opp uten å se på det.

– Je er blond, je er vakker og rikker meg itte, svarte hu.

Høgda forsøkte med sikkerhet. Så med logistikk. Så med at flyet hadde vektbalanse, som flere bak i kabinen oppfattet som personlig. Da han nevnte «systemet», lente Oddny Hårstad seg over midtgangen på rad 9 og sa at systemet hadde mista kofferten hennes i 2011 og dermed burde væra litt forsiktig med store ord.

Oddny Hårstad var med på turen som selvoppnevnt telleansvarlig for Bakomberg-reisende. Hu hadde allerede registrert 47 av 48 passasjerer ved gaten, pluss en mann som viste seg å skulle til Bergen, men som «sto så Bakomberg-aktig i skuldrene» at hu telte ham med først. Hårstad er kjent for å ha stansa juletrefesten i samfunnshuset fordi grøten ble servert før mandelen var «institusjonelt avklart».

– Je blander meg itte, sier Hårstad. – Men når folk fløtter seg framover i et fly, så blir det fort en form for årsmøte.

I økonomiklasse oppsto det nå en stillferdig forskyvning av ansvar. Noen så ned. Noen så opp. En gutt på rad 21 spurte om første klasse hadde egne skyer. Mora hans svarte at han skulle spise kjeks.

Forhenget mellom klassene ble stående halvåpent. Det hang på skrå etter at Høgda hadde gått gjennom det med litt for mye pilotmyndighet. Den blanke metallringen nederst på forhenget traff veggen med et lite klakk hver gang kabinlufta rørte seg. Flere i rad 4 har i ettertid forklart at akkurat den lyden gjorde saken større.

Kaptein Arvid Lunner ble til slutt orientert. Lunner har fløyet rutefly i 31 år og er kjent i Bakomberg for å ha en rolig stemme, en helt flat håndskrift og en kone med lyst hår som ifølge ham sjøl har lært ham «å høre forskjell på nei, næi og itte nå». Han skal ha sett på andrepiloten og spurt:

– Sa du blond?

Høgda bekreftet dette, men understreket senere at han mente hårfarge, ikke diagnose.

– Da går je, sa Lunner. – Je snakker flytende blondsk heme.

Denne formuleringen står ikke i flyselskapets rapport, men den står i tre uavhengige passasjernotater, hvorav ett er skrevet på baksiden av en taxfree-kvittering for to parfymer og en pose salt lakris. Bakomberg Tidende legger derfor til grunn at setningen i hvert fall har gått gjennom kabinen i ettertid med stødig høyde.

Kapteinen kom ut klokka 09.31. Han stoppet ikke ved Høgda. Han diskuterte ikke billett. Han pekte ikke på boardingkortet. Han bøyde seg bare ned ved sete 1A, holdt den ene hånda på seteryggen foran og hvisket noe i øret på Stubbmoen.

Det tok fire sekunder.

Stubbmoen så først på ham, så på forhenget, så bakover mot økonomiklasse. Hu tok veska, retta på skjerfet og reiste seg.

– Å, beklager, sa hu. – Det visste je itte.

Deretter gikk hu tilbake til 27C uten mer oppstyr. Dropsmannen hadde i mellomtida sovna med en eukalyptusbit i kinnet, og ga fra seg en fløytelyd som ingen turte å føre på skjema.

Kabinpersonalet sto igjen framme. Andrepilot Høgda skal ha spurt kapteinen hva han hadde sagt. Flyvertinne Fagerli sto med den gule servicelappen i hånda og penna klar, som om svaret måtte inn i en rubrikk som ennå ikke var oppfunnet.

Kaptein Lunner svarte, ifølge samtlige muntlige kilder:

– Je fortalte henne at første klasse itte gikk te Dubai.

Etter dette falt kabinen til ro på den måten flykabiner gjør når alle later som de ikke nettopp har deltatt i ei høring. Forhenget ble trekt helt igjen. Det klakka én gang, så ga det seg. Kaffen kom 09.46, åtte minutter etter plan, og Oddny Hårstad noterte i margen på reiseprogrammet at forsinkelsen var «forståelig, men kosmetisk».

Flyselskapet har ikke ønsket å kommentere den konkrete episoden utover at passasjerer skal sitte på tildelt plass, og at kabinbesetningen har prosedyrer for setebytte. De bekrefter heller ikke at ulike seter i samme fly kan ha ulike reisemål.

– Det kan je forstå at dom itte vil gå bredt ut med, sier Hårstad.

For Bakomberg-reisefølget fikk hendelsen likevel praktiske følger. På resten av turen ble første klasse omtalt som «annen rute». Da gruppa skulle inn i hotellheisen i Dubai, spurte en av deltakerne om de øverste etasjene gikk til samme frokostsal. Ingen lo høyt, men tre personer venta på svaret.

Rakel Stubbmoen mener saken er blitt større enn nødvendig, men fastholder at hu hadde en prinsipiell grunn til å prøve setet.

– Je er for orden, sier hu. – Men orden må au tåle at folk undersøker muligheter. Hvis det er feil, får dom si det på et språk folk skjønner.

Kaptein Lunner har i ettertid fått uoffisiell takk fra flere i reisefølget. Bakomberg Lete- og Finneforening vurderte en stund å etterlyse den gule servicelappen som egen sak, men la det bort etter at Oddny Hårstad fant den bretta inni reiseprogrammet sitt, mellom «ørkensafari» og «fri formiddag».

Lappen er nå lagt i plastmappe sammen med nakkestøtteduken. På toppen ligger boardingkortet til Rakel Stubbmoen, sete 27C, med en brett over radnummeret. Når man holder det litt på skrå, ser det nesten ut som det står 1A.

Og forhenget, som ingen tok med seg, hang framme i flyet hele veien til Dubai, trukket for som om det visste noe om ruta.