Flytta treninga 2,7 meter i varmen

Da Bakomberg-laget starta trening ved Gruslomma ved Nedre Bommen klokka 17.31, var planen enkel: lett oppvarming, fire drag mellom kjegler og en avsluttende sekvens som Matheo Snertebakken hadde kalt «situasjon med bredde». Sju minutter seinere sto alle bortpå skyggen av en liten bjørk og så på en blå kjølebag med knekt hvitt lokk.

Kjølebagen sto midt i sola.

Det er der saken begynner, ifølge Rakel Nyborg i Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker. Ifølge Snertebakken begynner saken først da noen kalte ei helt vanlig varmeøkt for «unødvendig steiking».

– Det var heilt greit, bare en itte står oppreist for lenge og itte åpner munnen for mye. Da tørker en fort på innsida, sier Snertebakken.

Han er sjølutnevnt varmeansvarlig for treningsfeltet, en rolle han tok etter oppvarminga under strømutfallet i 2022, da han fikk elleve spillere til å jogge i sirkel rundt en parkeringskjegle fordi flomlyset var borte, men strukturen fortsatt var tilgjengelig. Snertebakken er også kjent i laget for å mene at kjegler skal ligge i rette vinkler, også når dom bare skal markere omtrent.

Nyborg er observatør fra velforeninga, og møtte opp med notatblokk, solbriller og et målebånd hu opplyser at er privat. Hu huskes fra basaren i fjor, da hu noterte vindretning ved loddbordet etter at tre servietter hadde lagt seg oppi lefsekorga. Hennes grunnsyn i denne saken er at skygge er en kommunal ressurs som itte bør sløses bort.

– Ingen orker mer hvis kjølebagen skal stå sånn. Da får du ansvar som koker før safta, sier Nyborg.

To beskrivelser av samme økt

Treninga var ikke meldt som avlyst, forkorta eller særlig dramatisk på forhånd. Redaksjonen har sett treningsplanen, skrevet med blå tusj på baksida av en kvittering fra Tråsnæs Etterpasshandel. Der står «normal økt, men se an lufta» under punkt 3. Punkt 4 er understreka to ganger og lyder: «Drikke før folk blir rare.»

Likevel ble det fort to fortellinger ved Gruslomma.

Den ene, fra Snertebakken og støtteapparatet rundt kjegleposen, er at laget gjennomførte ei nyttig tilvenning til varme. Det ble tatt pauser, det ble drukket, og ingen ble bedt om å spurte lenger enn det som lot seg forklare med sunn fornuft og litt prestisje.

Den andre, fra Nyborg og velforeningas observasjonslinje ved gjerdet, er at økta burde vært flytta tidligere, seinere eller i det minste 2,7 meter mot nordvest før noen rakk å sette seg fast i egen beslutning.

Avstanden 2,7 meter er ikke anslått. Den ble målt klokka 17.46, etter at kjølebagen var båret fra midtre del av grusflata til en smalere skyggeflekk som kom fra gjerdestolpen nærmest grøfta. Flyttinga ble av Snertebakken registrert som «midlertidig sportslig justering».

– Det høres voldsomt ut når hu sier det sånn. Vi fløtta oss bære litt. Kjeglene lå fortsatt riktig i forhold te hverandre, sier han.

Nyborg mener det ikke var nok.

– Skyggen hadde alt fløtta seg. Det så jeg. Det er nettopp detta folk undervurderer. Skygge står itte stille bare fordi en har satt ut kjegler, sier hu.

Kjølebagen tok varme først

Det fysiske sentrum i saken er den blå kjølebagen med knekt hvitt lokk. Lokket har en sprekk i venstre hjørne, sett fra den sida der hengslet fortsatt gjør et forsøk. Inni lå fire saftflasker og to iselementer som ifølge Nyborg «hadde gitt opp» klokka 17.42.

Temperaturen utenpå kjølebagen ble målt til 31 grader med et steketermometer fra Tråsnæs Etterpasshandel. Termometeret ble opprinnelig kjøpt til ribbe, men Snertebakken mener det er «allsidig nok når en tørker av det».

– Jeg stakk det itte inn i noe. Det må presiseres. Det lå bortpå plasten, sier han.

Den ene saftflaska la seg på sida under første pause, noe flere oppfatta som tilfeldig. Nyborg oppfatta det som et tegn på at oppbevaringslinja hadde brutt sammen.

– Når flaska legger seg, så har også systemet lagt seg litt, sier hu.

Spillerne, som etter det Bakomberg Tidende observerte var mer opptatt av å få drikke enn av å delta i begrepsavklaring, stilte seg i en kort kø ved kjølebagen. Køen var på det meste fem personer og én person som sto litt for nær, men påsto han bare skulle hente ei kjegle. Lokket smalt igjen hver gang noen prøvde å løfte det rolig.

Snertebakken brukte etter hvert kjølebagen som taktikk-tavle. Tusjen festa bedre på fuktig plast enn på armen til en spiller som hadde fått i oppgave å «være venstresida». Det ble tegna tre streker, en pil og et kryss som seinere rant nedover lokket og stoppa ved sprekken.

– Det fungerte overraskende greit, helt te lokket slo att, sier Snertebakken.

Skyggeindikator med følgefeil

For å avklare hvor neste pause burde tas, laga Snertebakken det han kalte Skyggeindikator 1. Den besto av et målebånd, ei grillklype og kjølebagen. Målebåndet ble festa under håndtaket, grillklypa pekte mot den nærmeste skyggekanten, og planen var at laget skulle flytte seg når klypa pekte «for mye sol».

Løsningen virka i 38 sekunder.

Så flytta skyggen seg raskere enn indikatoren. Grillklypa pekte mot et sted der det hadde vært skygge, men der det nå lå ei enslig oransje kjegle og var blankt lys.

– Det er sånn med prototyper. Dom viser hva som nesten kunne vøri lurt, sier Snertebakken.

Nyborg noterte dette som vedlegg A i sin egen oversikt, som hu kaller «kort skyggerapport». Rapporten er ikke sendt noen ennå, men hu har bretta arket i tre, som ofte betyr at noe nærmer seg postkassa.

– Jeg er itte ute etter å ta noen. Jeg vil bære at folk ser at skygge må planlegges før den er borte, sier hu.

Snertebakken mener velforeninga står fritt til å måle, men reagerer på at treninga blir omtalt som om den var uansvarlig.

– Vi hadde pauser. Første pause kom 17.38, andre 17.41, tredje var mer en samtale med drikke. Det er itte slik at vi sto her og nekta folk væske, sier han.

Han legger til at breddesport også handler om å tåle forholda.

– Varme er au en del av detta. Regn, grus, for små vester, varme. En kan itte avlyse alt som kjennes litt kommunalt ut.

Praktiske følger ved midtstreken

Selve treninga ble kortere enn planlagt. Dragene mellom kjeglene ble redusert fra fire til to og en halv. Den halve oppsto da en spiller stoppa ved kjølebagen for å spørre om det fantes mer saft, og Snertebakken valgte å kalle det «overgangssekvens».

Avslutninga med bredde ble flytta til den nordvestlige delen av Gruslomma. Der var underlaget litt løsere, og ballen stoppa to ganger i ei stripe med grovere grus. Snertebakken mener det var nyttig.

– Da får du trent på motstand som itte er person, sier han.

Nyborg mener de praktiske følgene viser nettopp poenget hennes: Når varmeplanen er uklar, begynner folk å improvisere med kjølebager, grillklyper og begreper.

– Jeg sier itte at dom itte skal trene. Jeg sier at hvis skyggen er 2,7 meter unna, så kan en starte der. Det er lov å bruke det som allerede finnes, sier hu.

Det er ikke avklart om velforeninga formelt har mandat til å uttale seg om skygge ved Gruslomma. Nyborg viser til at velforeninga har «uvedkommende saker» i navnet og mener derfor at saken ligger nært kjerneområdet. Snertebakken vil ikke bestride dette, men sier han helst vil ha eventuelle innspill før kjeglene er satt.

– Når kjeglene først ligger, så har økta fått bein. Da er det tungt å begynne med filosofi, sier han.

Bakomberg Tidende har spurt om laget vil endre rutiner for varme treninger. Snertebakken svarer at han vurderer å merke kjølebagen med en rød og en blå side, der rød betyr «for mye sol» og blå betyr «drikk før diskusjon». Han vil også undersøke om steketermometeret kan festes med strips.

Nyborg varsler at hu vil anbefale en enkel skyggeprøve før neste trening. Den skal bestå av at én voksen står stille i 90 sekunder og sier fra hvis vedkommende begynner å tenke på gardiner.

– Det er et tidlig tegn, sier hu.

Neste økt med mulig ny plassering

Neste trening ved Gruslomma er foreløpig satt opp til samme tidspunkt neste uke. Snertebakken sier tidspunktet kan bli justert med «inntil et kvarter den ene eller andre vegen», men understreker at det ikke betyr at velforeninga har vunnet fram.

– Vi gjør detta fordi det kan væra praktisk. Itte fordi noen har målt oss inn i et hjørne, sier han.

Nyborg sier hu ikke ønsker å eie saken, men kommer til å gå forbi dersom hu likevel skal forbi.

– Jeg har ingen plan om tilsyn. Men jeg har au øyne, sier hu.

Ved 18.12 var de fleste kjeglene samla inn. Målebåndet hang fortsatt halvveis under håndtaket på kjølebagen, og grillklypa lå ved sida av som om den hadde fullført en jobb ingen helt hadde bestilt. På lokket sto en utydelig pil igjen etter taktikkpraten, bøyd nedover mot sprekken.

Midt på grusflata lå én liten isbit som hadde sluppet unna posen. Ingen tok den med. Kjølebagen ble stående att ved midtstreken med lokket på gløtt.