Flystreikfrykt ved kabintralla

BAKOMBERG SENTRUM: Fare for streik blant kabinansatte i luftfarten har nådd Bakomberg med en smal kabintralle, tre termoskopper og rosinboller som ikke er rørt. Meklinga har frist onsdag klokka 00.00, men lokal bekymringsstart er av Gudrun Kjelsvik satt til tirsdag klokka 13.11.

Da sto tralla fast mellom nøkkeldisken og suppegryta på Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice.

Bakgrunnen er at partene i luftfarten sitter i mekling om lønn og arbeidsvilkår for kabinansatte. Dersom dom ikke blir enige innen fristen, kan det bli streik, og enkelte flyavganger kan bli rammet. Hvilke avganger, hvor mange og hvor fort det vil merkes for folk her, er fortsatt ikke avklart.

Det er nettopp detta som har gjort saken praktisk i Bakomberg.

Tre personer med billetter, én person med pass som muligens ligger i en sommerjakke, og Askel Humlebrekk med ei skjærefjøl har siden lunsj forsøkt å finne ut hva bygda gjør dersom onsdagsflyet ikke går. Ingen vil kalle det uro. Flere har sagt at det ordner seg sikkert. Gudrun Kjelsvik har registrert sju slike uttalelser, og understreker at ingen av dom hadde blikk-kontakt med egen koffert da dom sa det.

– Je støtter dom, klart je gjør. Folk i lufta skal ha ordna vilkår. Men kofferten min står der heme og er ferdig med å diskutere, sa en reisende uten å ønske navnet sitt på trykk før passet er funnet.

Kjelsvik, som denne uka fungerer som reiseordensvakt uten uniform, har tatt plass ved bordet nærmest nøkkelslipemaskina. Hu er kjent i bygda for å ha alfabetisert boardingkort på en busstur til Hamar, en ordning som først fikk motstand, men seinere ble omtalt som «grei nok» av sjåføren. Kjelsvik mener sterkt at panikk skal ha kulepenn.

På bordet foran henne ligger en blokk med fire kolonner: navn, faktisk fly, hva som skjer hvis flyet ikke går, og om vedkommende har sjekket lomma i den grå jakka.

– Det er lov å væra bekymra. Men da må du vite hva du er bekymra for. «Flyet mitt» er itte en opplysning. Det er en lyd, sier Kjelsvik.

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice ble samlingspunkt etter at innehaverne, uten å erklære seg som beredskapssentral, satte fram en kabintralle ved døra. Tralla er smal, blank på den ene sida, matt på den andre, og har ett hjul som bare samarbeider når den trilles mot utgangen. Oppi sto en termos med kaffe, ni rosinboller og en papplapp med teksten: «Ved spørsmål om fly: spør Gudrun først, suppe etterpå.»

Lappen hang i 17 minutter før den ble flyttet, fordi den sperret for menyen.

Da ordet mekling ble sagt høyt for tredje gang, rullet tralla 9 centimeter av seg sjøl, ifølge Askel Humlebrekk. Tre personer så på det som et tegn. Gudrun Kjelsvik avviste den tolkninga, men målte likevel klaringa mot nøkkelskapet til 4,3 centimeter.

– Vi kan itte basere luftfart på hjul som har meninger, sa hu.

Askel Humlebrekk er lokal reserveflyplass-tenker, sjøloppnevnt, men forholdsvis stabil i kartbruk. Han ble sist husket for å ha foreslått å måke et jorde til småfly med snøfreser, en idé som strandet på jordet, vinden og at ingen hadde småfly. Humlebrekk mener likevel at alle streiker bør ha en tralle man kan se på.

– Da skjønner folk at detta er konkret. En streik i avisa kan bli litt fjern. Ei tralle med kaffe og hjul som nekte, den får du respekt for, sier han.

Tirsdag ettermiddag lanserte Humlebrekk «BakkePlan B», et kart over alternative reiseruter laget på baksida av ei skjærefjøl. Planen kombinerer buss, sykkel, en mulig svoger, og 38 minutter venting ved et sted han har merket «her må noen ha do». Rute én går via dalen, rute to via stasjonen, og rute tre via en nabobygd der Humlebrekk mener det «pleier å stå en bil som ser ledig ut».

Planen virker nesten. Hovedproblemet er at den krever avreise tirsdag klokka 22.40, altså før de fleste får beskjed om onsdagsflyet faktisk ryker.

– Det er alltid et minus med gode planer, sier Humlebrekk og peker på skjærefjøla med en kulepenn som ikke er hans.

Den lokale friksjonen står dermed mellom prinsipp og praktisk bagasje. Flere på suppebaren sier de støtter streikeretten og skjønner at kabinansatte har krevende arbeid, lange dager og ansvar som ikke blir mindre sjøl om kaffen serveres i små kopper. Samtidig har Bakomberg denne uka minst én konfirmasjonsdress som skal fram, et hundepass som varer til torsdag klokka 16.30, og en koffert som ifølge eieren er lukket «på en måte som itte skal åpnes før landet skifter temperatur».

Gudrun Kjelsvik forsøker å holde disse hensynene fra hverandre.

– Arbeidsvilkår er arbeidsvilkår. Konfirmasjonsdress er konfirmasjonsdress. Dom kan møtes i samme koffert, men det betyr itte at dom er samme sak, sier hu.

På nøkkeldisken lå det ved 14.05 fire passbilder, ett gammalt bagasjebånd, en nøkkel til ukjent bod og en mobiltelefon som viste en reiseapp med snurrehjul. Snurrehjulet hadde da gått i 2 minutter og 12 sekunder uten å gi ny kunnskap. Det ble ikke regnet som offisiell informasjon.

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice presiserer at de ikke har kontakt med meklinga, flyplass, flyselskap eller andre enn kunder som trenger suppe eller nøkkel. Likevel har stedet fått en praktisk rolle fordi det har bord, stikkontakt og folk som kommer innom for å høre om noen har hørt noe.

– Vi kan slipe nøkler. Vi kan varme suppe. Vi kan itte mekle i luftfart, ble det opplyst fra bak gryta da en mann spurte om «dom der inne» hadde sagt noe.

«Dom der inne» viste seg å bety både meklerne, kjøkkenet og muligens internett.

Kjelsvik har hengt opp en ny, mindre lapp ved tralla. Den ber reisende skrive ned nøyaktig avgang, dato, hvor dom skal videre, og hvem som må varsles hvis de blir stående. Lappen avsluttes med: «Ikke rop før du har funnet referansenummer.»

Det har hatt en viss effekt. En reisende som først opplyste at han skulle «sørover» fant etter hvert fram til både avgangstid og mellomlanding. En annen oppdaget at billetten gjaldt torsdag, ikke onsdag. Vedkommende ble bedt om å sette seg rolig og ikke smitte de andre med lettelse.

Hva som faktisk skjer med flytrafikken, blir trolig ikke klart før meklinga er over eller partene gir nye beskjeder. Reisende anbefales å følge med på meldinger fra flyselskap og reiseoperatør, møte opp etter gjeldende råd og ikke legge ut på Humlebrekks skjærefjøl-rute uten å ha kontroll på egen svoger.

Kjelsvik mener bygda bør bruke ventetida til å gjøre det enkle først.

– Finn passet. Finn billetten. Finn ut om du virkelig må reise onsdag, eller om det bare er kroppen som har begynt å stå ved døra. Og så kan du mene noe etterpå, sier hu.

Ved 15.26 hadde ingen spist rosinbollene. Det ble forklart med at dom var «beredskapsboller», ikke vanlige boller. Humlebrekk foreslo å sette én av dem på kartet som symbol for alternativ transport, men fikk beskjed om at mat ikke skal brukes som infrastruktur før etter stengetid.

Ute på fortauet gikk folk forbi med det vanlige tempoet, men flere kikket inn mot tralla. Den sto fortsatt mellom nøkkeldisken og suppegryta, litt på skrå, med termosen pekende mot utgangen og hjulet inn mot skapet. Rosinbollene lå urørt i ei pen rekke, som om noen hadde bedt dom vente på beskjed.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no