Flaskereolen står klar, men vinrommet må avklares først

Et planlagt vinrom i kjelleren på et eldre sentrumshus har fått varsel om byggestopp, mulig spørsmål om ansvarsrett og tre voksne mennesker til å se opp i samme tak, men itte samtidig.

Det som skulle bli et rolig rom for flasker, moderat kjøling og lågmælt glede, er nå blitt ei byggesak med møteønske, avtrekksrør og kommunal sortering.

Arkitekt Egil Bratteng har bedt Bakomberg kommune om et avklaringsmøte etter at det kom varsel om stans i arbeidet med kjellerrommet. Kommunen vil ha klarere svar på hva rommet faktisk skal brukes til, hvordan det er søkt om, og om låg himling kan kombineres med et romnavn som vanligvis får folk til å rette seg litt opp.

Huseier Oddvar Skuterud mener kommunen overtolker et hyggerom som aldri var ment for store armbevegelser. Arkitekten sier han er helt for tilsyn, men ønsker å vite hva slags rom kommunen mener han har tegna.

– Je kan godt bøye meg, men itte for tre ulike paragrafer samtidig, sa Bratteng etter befaringa tirsdag formiddag.

Han sa det med tegningsrullen under armen. Rullen gjorde sitt til at han måtte velge mellom rak rygg og hjelm. Han valgte hjelmen først, ombestemte seg borti dørkarmen, og kom inn i rommet med den typen verdighet som oppstår når en voksen fagperson må nikke til et avtrekksrør.

Brevet ble lest klokka 10.42

Varselbrevet fra kommunen ble lest høgt i kjelleren klokka 10.42. Det ble lagt særlig trykk på ordet «romfunksjon», noe som gjorde at både arkitekt, huseier og en nabo som bare skulle levere en pose med pant, så opp i taket etter tur.

Rekkefølga var arkitekt, huseier, nabo.

Naboen gikk itte inn i saken, men ble stående lenge nok til å si at han hadde sett lågere rom før, uten at det nødvendigvis gjorde dom mer kommunale.

Kjelleren ligger under et eldre sentrumshus der golvet i første etasje er rolig, men itte helt rettferdig. Under der er det mura vegger, et kaldt hjørne, et lite vindu som itte lover mer enn det kan holde, og ei ny flaskereol i mørkbeisa furu. Reolen er tilpassa rommet med låg himling og har ei hylle som bare kan fylles fra sida.

Den står støtt.

Det er mer enn en kan si om samtalen rundt den.

Huseier Oddvar Skuterud mener rommet aldri har vært tenkt som oppholdsrom i den forstand at folk skal stå og holde foredrag der inne. Etter planen skulle en gå ned, hente ei flaske, kanskje se på etiketten med litt mer alvor enn nødvendig, og gå opp igjen.

– Det er itte selskapslokale. Det er kjeller. Folk må tåle å væra litt låge når dom er der nede, sa Skuterud.

Han pekte på den hengsla flaskehylla han sjøl har laga. Hylla kan vippes ned uten at en trenger å reise seg helt opp. Løsninga fungerer nesten. Problemet er at den fremste flaska får et kort møte med avtrekksrøret dersom hylla blir åpna med vanlig optimisme.

– Den kan vi dempe med filt, sa Skuterud.

Arkitekten så itte helt avvisende ut, men heller itte helt ansvarlig.

Kommunen vil ha samme navn på samme rom

På servicekontoret tok Solfrid Hjellbrekke imot henvendelsen samme dag, mellom en søknad om utvida åpningstid for vaffelsteiking og en telefon fra en mann som hadde fått naboens feievarsel og mente det var prinsipielt interessant.

Solfrid er saksfordeler ved kommunen og den folk møter når dom itte veit om dom er sinte på kommunen, naboen eller skjemaet. Hu retta to binderser mens arkitekten forklarte seg, og la saken i bunken hu sjøl omtaler som «avklaringer som trudde dom var praktiske».

– Det kan vi jo kalle et rom, hvis vi er rause. Funksjonen får vi ta etter lunsj, sa Hjellbrekke.

Kommunen har itte avgjort saken. Det er heller itte fatta vedtak om at rommet itte kan brukes. Men i varselet blir det pekt på at ansvarsforhold, dokumentasjon og godkjenning må være tydelig før arbeidet går videre som planlagt.

Solfrid sier til Bakomberg Tidende at kommunen itte vurderer stemning, bare bruk.

– Vi noterer itte stemmeleie, sa hu.

Det var likevel merkbart at alle som kom ned i kjelleren, begynte å snakke lågere. Itte av respekt for vin, ifølge arkitekten, men fordi taket gjorde det sosialt naturlig.

På et lite bord ved kjellertrappa lå det tre skruer, en tom pose med veggplugger og en blyant som hadde fått sagflis i viskelæret. Ingen av delene var direkte del av saken, men alle tre ble flytta to ganger for å gi plass til brevet.

Huseier mener hygge itte trenger full høgde

Skuterud kjøpte huset for åtte år siden og har pussa opp deler av kjelleren etter hvert som fukta, økonomien og egen tru på listeverk har tillatt det. Vinrommet skulle være siste rolige prosjekt før han tok tak i baktrappa, som han omtaler som «en egen samtale med tyngdekrafta».

Han mener kommunen legger for mye i ordet vinrom.

– Hadde je kalt det flaskebod, hadde ingen fått skuldrene opp. Men sier du vinrom, så kommer folk med krav om atmosfære, sa han.

Bratteng, som har tegna løsninga, mener rommet er beskrevet slik han oppfatta bruken. Han sier han itte prøver å gjøre låg kjeller om til storsal, men at kommunen må si presist hva som mangler dersom saken skal rettes.

– Je er for orden. Men orden må au komma seg inn døra, sa han.

Under befaringa viste han hvordan en person etter hans syn kan bruke rommet normalt. Han gikk inn, snudde seg halvvegs ved reolen, la hånda på øvste hylle og sa «her». Da hjelmen tok borti en bjelke med et lite, tørt dunk, ble demonstrasjonen itte avbrutt, men justert.

– Akkurat der kan en lære seg rommet, sa Bratteng.

Kommunen har foreløpig itte bekrefta om læring av rommet er en byggteknisk kategori.

Messingplata må vente

Saken har også nådd Varselskiltstua på Nedre Tverrveg, sjøl om ingen der ønsker å bli hovedaktør i ei byggesak. Huseier hadde alt vært innom for å bestille ei messingplate til døra med teksten: «Vinrom – gå bøyd med verdighet».

Varselskiltstua er vanligvis trygg på dørmerking. Butikken har levert alt fra «Pass opp for låg drager» til det historiske feiltrykket «GLATT GULV VED TØRRVÆR», som fortsatt henger bak disken og får enkelte kunder til å gå forsiktigere på helt tørt belegg.

Men denne gangen ba verkstedet om å vente med gravering.

– Det er forskjell på midlertidig tusj og messing, sa Olava Nøkkeldal bak disken, med hånda på gravørmaskina uten å starte den. – Når kommunen først har begynt å se på ordet, bør itte vi gjøre det permanent før dom er ferdige med å se.

Hu mente alternativene kunne være «Flaskerom», «Kjellerrom med innhold» eller «Annet opphold med låg glede», men understreka at Varselskiltstua itte gir byggfaglige råd.

– Vi skriver bare det folk angrer på seinere, sa hu.

Messingplata ligger nå ugravert på disken, mellom en bunke nummerskilt til søppeldunker og et prøveskilt der noen har skrevet «IKKE LØFT HER» på en del som åpenbart er laga for å bli løfta.

Naboen vil itte blande seg

Torill Myrseth, som bor i andre etasje over butikkrekka ved torget og har utsikt til det meste som bare skulle stå i fem minutter, sier hu itte vil blande seg i byggesaken. Hu har likevel notert at det har vært uvanlig mye kjellertrafikk siste uka.

– Jeg bare spør, siden ingen andre tør: Hvis et rom krever at gjester bøyer nakken før dom kommer inn, er det da et rom eller en avtale? sa Myrseth.

Hu presiserer at hu er positiv til utvikling i sentrum, så lenge utviklinga itte fører til at folk begynner å parkere med bakhjulet over felles blomsterkasse. Hu mener vinrom i seg sjøl er privat, men at dørmerking i messing fort kan bli felles signal.

– Messing sier noe. Tusj sier noe anna. Det veit alle som har bodd i oppgang, sa hu.

Myrseth har itte sendt inn merknad. Hu har bare lagt fram den gule permen med gamle avtaler om bakgården på kjøkkenbordet, «for å slippe å leite hvis noen spør».

Neste steg er møte, om møtet får plass

Arkitekt Bratteng har bedt om møte med kommunen for å rydde i begreper, ansvar og videre saksgang. Solfrid Hjellbrekke opplyser at henvendelsen er mottatt og skal fordeles til rett fagområde.

– Først må vi bruke samme romnavn i alle dokument. Det hjelper overraskende mye, sa hu.

Det er itte satt dato for møtet. Et av de praktiske spørsmåla er om befaringa skal fortsette i kjelleren eller om deler av drøftinga bør tas oppe, der folk kan peke uten å treffe taket.

Skuterud mener det viktigste er å få avklart om arbeidet kan gå videre uten at han må bygge om hele kjelleren til noe han aldri ba om.

– Je vil bare ha et rom der flaskene ligger rolig og folk itte kommer med store arma, sa han.

Bratteng sier han tar saken på alvor, men mener det må være mulig å skille mellom et rom som er lågt og ei sak som har blitt høg.

I mellomtida står flaskereolen ferdig beisa, tørr og tom. Den øvste sidehylla venter på innhold, avtrekksrøret venter på vurdering, og nede på Varselskiltstua ligger messingplata fortsatt blank, uten ordet vinrom, som om sjølve teksten kan bli for høg for døra.