Fikk ja til solkraft på Kvitmyr – men jordvernet løfter saken videre

Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt konsesjon til det planlagte solkraftanlegget på Kvitmyr i Bakomberg. Det betyr et statlig ja til selve energitiltaket, men ikke et ferdig klarsignal til byggestart.

Årsaken ligger i to nokså jordnære forhold: deler av arealet er registrert som dyrka mark, og strømnettet i dalføret har ikke ledig plass til all produksjonen før det gjøres tiltak.

Statsforvalteren har fremmet innsigelse til planen av hensyn til jordvern. Dermed går saken videre til Energidepartementet for endelig avgjørelse. Det er et løft oppover i systemet som i Bakomberg merkes ved at sakspermen igjen er tatt ut av hylla på kommunehuset, denne gangen med gul lapp på ryggen og en binders som har gitt opp midt i vedleggslisten.

Ja fra NVE, nei til å kalle det ferdig

Kvitmyr Sol AS søker om å etablere et bakkemontert solkraftanlegg på de flate partiene mellom Kvitmyrbekken og den gamle høyløa nord for grenda. Området er synlig fra fylkesveien i et kort strekk, særlig når bjørka ikke har løv og bussen ned til sentrum kjører sakte nok til at folk rekker å peke.

I vedtaket fra NVE, som Bakomberg Tidende har fått innsyn i, vurderes tiltaket som samfunnsmessig nyttig fordi det kan gi ny lokal kraftproduksjon uten magasin, dam eller nye store linjetraseer. Direktoratet legger samtidig vilkår til grunn for terrenginngrep, avrenning, vegetasjonssoner og drift.

Det er altså gitt konsesjon etter energilovgivningen.

Det er ikke det samme som at jordvernspørsmålet er avgjort.

– Dette er et ja med flere komma etter seg, sier Torill Myrseth, som leder kommunens behandling av plansaken.

Hun sto onsdag formiddag ved kartbordet i møterommet på kommunehuset, der Kvitmyr er fargelagt i grønt, gult og en slags beige nyanse som ingen i rommet ville ta ansvar for. På bordet lå utskrift av NVEs vedtak, kommunens saksframlegg og et eldre flyfoto hvor låven fortsatt hadde rødt tak.

– Kommunen må forholde seg til at NVE har vurdert energidelen. Samtidig ligger innsigelsen der. Da er det departementet som må avklare om jordvernhensynet skal veie tyngre enn solkraftprosjektet slik det nå er tegnet, sier Myrseth.

Dyrka mark i kanten av prosjektet

Statsforvalterens innsigelse gjelder ikke hele området, men de delene som berører fulldyrka og overflatedyrka mark. Ifølge innsigelsesbrevet mener Statsforvalteren at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad viser hvorfor anlegget må legges på nettopp disse arealene, eller hvordan matjordressursen skal sikres dersom anlegget bygges.

Det er her saken blir mindre høyspent og mer håndfast.

På Kvitmyr ligger det ikke store jorder etter flatbygdmål. Men jordene som finnes, er rette nok til at slåmaskinen slipper å tenke så mye, og tørre nok enkelte somre til at graset kommer inn før regnet angrer. Det er slike arealer jordvernet er laget for å merke seg, også når de ikke ser store ut på kart.

Kvitmyr Sol AS har i søknaden vist til at panelene skal monteres på stativer som kan fjernes, og at det skal være mulig med vegetasjonsdrift under og mellom radene. Selskapet mener tiltaket er reversibelt, og at matjordlaget ikke skal bygges ned på samme måte som ved asfalt, industrihaller eller parkeringsplasser.

Statsforvalteren mener på sin side at langvarig båndlegging av dyrka mark også er en reell ulempe, selv om jordlaget ikke graves bort.

I praksis handler uenigheten om hva det betyr å ta vare på jord når jorda ligger under solpaneler i flere tiår. Det spørsmålet lar seg ikke løse med en ny merknad i margen.

Strømmen har heller ikke fri bane

Den andre utfordringen er strømnettet.

Bakomberg Nett har i sin uttalelse pekt på begrenset kapasitet i lokalnettet ut fra Kvitmyr. Nettselskapet skriver at produksjonen fra anlegget ikke kan mates inn uhindret uten nettforsterkninger eller driftsmessige begrensninger.

Det betyr at et ferdig bygd anlegg ikke nødvendigvis kan levere full kraft fra første klare aprildag.

NVE skriver i vedtaket at nettilknytning må avklares gjennom egne prosesser, og at konsesjonen ikke fritar utbygger fra krav om avtale med nettselskapet. Direktoratet godkjenner med andre ord ikke en snarvei rundt transformatoren.

For folk flest er forskjellen liten på papir, men stor når regningen for nettforsterkning skal plasseres et sted. Utbygger trenger forutsigbarhet for å regne hjem prosjektet. Nettselskapet trenger tekniske avklaringer før det lover plass. Kommunen trenger å vite om tiltaket faktisk gir lokal verdiskaping, eller bare en ny runde med kabler og møterom som må bookes før klokka ni.

Myrseth sier kommunen har bedt om en oppdatert framdriftsplan for nettdelen.

– Vi kan ikke vedta oss til ledig kapasitet i en linje. Den må enten være der, eller så må noen bygge den. Det er ganske prosaisk, men det er ofte der sakene lander, sier hun.

På gangen utenfor møterommet sto en rull med plankart lent mot brannskapet. En forbipasserende tok den først for gavepapir. Det var forståelig, men feil.

Kommunen sa ja med forbehold

Bakomberg kommune har tidligere stilt seg positiv til mer lokal kraftproduksjon, men planbehandlingen har vært preget av forbehold. I kommunens siste vedtak heter det at kommunen kan anbefale prosjektet dersom matjordhensyn, avbøtende tiltak, landskapsvirkning og nettilknytning blir tilfredsstillende avklart.

Formuleringen har fått et langt liv.

Den står i saksframlegget, i høringsoppsummeringen og på en utskrift som henger ved Lufteluka ved Arkivtrappa, der dokumenter som er for ferske til å arkiveres og for gamle til å ligge på resepsjonsdisken av og til får en mellomtilværelse. Onsdag blafret arket hver gang ytterdøra gikk opp. Ordet «tilfredsstillende» bøyde seg litt i trekken, uten å bli mer presist av den grunn.

For kommunen er det likevel et viktig ord. Det markerer at Bakomberg ikke har sagt blankt ja til alle deler av prosjektet, men heller ikke blankt nei.

– Vi har prøvd å holde to tanker i hodet samtidig. Det er ikke alltid populært, for da tror noen at du har glemt den ene. Men her er det både behov for kraft og behov for jord, sier Myrseth.

Hun understreker at kommunen ikke kan overstyre Statsforvalterens innsigelse på egen hånd.

Når en innsigelse ikke løses lokalt, går saken til departementet. Før det kan det bli mekling, nye justeringer eller avklaringer mellom partene. Det er ikke bestemt hvilken rute denne saken får.

Utbygger vil justere der det er mulig

Kvitmyr Sol AS skriver i en kommentar til Bakomberg Tidende at selskapet er fornøyd med NVEs konsesjon, og at det vil arbeide videre med jordvernhensyn og nettilknytning.

Selskapet peker på at det allerede er foreslått buffersoner mot bekken, redusert inngrep i kantsoner og bruk av pælefundamenter framfor støpte fundamenter der grunnforholdene tillater det. Videre skriver selskapet at det er aktuelt å justere panelplasseringen for å redusere bruken av de beste jordstykkene.

Det er ikke lagt fram et nytt kart ennå.

Statsforvalteren har ikke trukket innsigelsen. I brevet som ligger til grunn for saken, heter det at jordbruksareal er en nasjonal interesse, og at omdisponering må være godt begrunnet. Det vises også til at midlertidige tekniske anlegg kan få varige virkninger for drift, arrondering og framtidig bruk.

Den setningen har flere i kommunen lest mer enn én gang.

Arrondering er et ord som sjelden kommer i vanlig samtale, men som kan avgjøre om en traktor får gjort jobben sin uten å rygge seg inn i dårlig humør.

Praktiske følger allerede nå

For grunneiere og naboer på Kvitmyr betyr NVEs vedtak at saken går inn i en ny fase, men ikke at byggearbeid starter. Dagens drift kan fortsette inntil videre. Det er heller ikke varslet stenging av vei, massetransport eller anleggsaktivitet.

For kommunen betyr vedtaket mer saksbehandling. Planavdelingen må forberede videre dialog med Statsforvalteren, utbygger og departementet. Formannskapet får trolig en orientering når departementets behandling er nærmere avklart.

For utbygger betyr vedtaket et viktig ja, men også at prosjektet fortsatt har risiko. Konsesjonen har verdi, men den kan ikke tres rett ned i bakken som et gjerdestolpejern.

For nettselskapet betyr det nye beregninger, eller i det minste gamle beregninger med nyere dato.

Ingen av partene Bakomberg Tidende har vært i kontakt med, oppgir en sikker dato for endelig avgjørelse. Departementets behandlingstid vil avhenge av om saken sendes inn som den står, eller om partene først forsøker å finne justeringer som kan gjøre innsigelsen mindre hard.

Det som er avklart, er at NVE mener solkraftverket kan få konsesjon etter energiloven.

Det som ikke er avklart, er om jordverninnsigelsen står seg, om anlegget må tegnes om, hvem som skal betale for nødvendig nettilknytning, og når eventuell bygging kan starte.

Ute på Kvitmyr lå det onsdag et tynt snølag i hjørnene av jordet, mens midten var mørk og bløt. En måkefugl sto urimelig stille ved grøfta, som om den ventet på departementet. Oppe ved veien var det satt ned en brøytestikke skjevt i teleløsningen. Den pekte verken for eller imot solkraft, men den sto i hvert fall der saken foreløpig står: litt på dyrka mark, litt i grøftekanten, og ikke helt ferdig behandlet.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra Totens Blad: NVE gir konsesjon til Store Nøkleberg (nytt vindu)