Dampgløttet kan miste pølsestasjon etter underskudd

Markeringa bak Vaskeribygget skulle være enkel, lun og forsiktig gjenåpnende etter fjorårets branntilløp. Den endte med avklaring om ferdsel, uavklart økonomi og en mobil pølsekjele som nå er blitt både serveringspunkt og brannminne.

Neste arrangement ved Dampgløttet bak Vaskeribygget kan få færre varmeelementer, kortere taler og én pølsestasjon mindre. Det opplyser arrangørmiljøet rundt årets egen markering, etter at kassa ifølge foreløpig opptelling skal ha gått fra «greit nok» til «itte detta au» klokka 18.42.

Det var da den tredje taleren ba om strøm til mikrofonen samtidig som pølsekjelen ga fra seg et knepp. To personer tolket lyden som innlegg. Én klappet kort, men slutta da ingen andre fulgte opp.

Saken er liten i form, men praktisk for bygda. Dampgløttet er fortsatt stedet der folk påstår dom bære skal forbi, men blir stående med hendene vendt mot vaskeriventilen i sju til ni minutter. Etter branntilløpet i fjor har både forsikring, ferdsel bak bygget og midlertidig opphold fått ny betydning. Det er særlig ordet «opphold» som har gjort seg vanskelig.

– Det er bra med fest, sier Solveig Heggvold, uoffisiell vitneholder ved Dampgløttet og den som oftest husker hvor folk sto før dom sjøl gjør det.

Hu står med ryggen mot vaskeriveggen, litt på skrå, der grusen er mørkere enn ellers. Det er ikke regn akkurat, men lufta har bestemt seg for å legge seg på jakkeermene.

– Bære itte akkurat der folk vanligvis står og later som dom varmer hendene. Da får du både servering, mimring og branntilsyn i samme pust. Det blir mye for ei stripe med lo.

Flyttet kjelen tre ganger

Den mobile pølsekjelen med sikringslokk var satt opp som enkel servering og samtidig tenkt som en slags myk varmegrense mot den delen av veggen som fortsatt lukter gammal røyk når vinden kommer fra returcontaineren.

Ifølge arrangøren ble kjelen først plassert ved vaskeriveggen, så flyttet ut på grusstripa, og deretter trillet tilbake et halvt kjelhjul fordi en besøkende mente køen «så ut som den hadde fått kommunal fasong». Redaksjonen observerte at hjulbremsa ble brukt med mer myndighet enn nødvendig.

Sikringslokket slo igjen hver gang noen skulle peke oppi dampen for å forklare tidligere plassering. Det ga samtalen en hakkete rytme.

– Vi tener for lite på egen fest, men det er i det minste våre egne pølser som står att, sier arrangør Ola Kjeserud, som driver småutleie, lagerrom og det han sjøl kaller «enkle hendelser med skjøteledning» fra sørenden av Vaskeribygget.

Kjeserud er kjent for å ha reparert samme sammenleggbare bord fire år på rad, alltid med nye skruer og samme advarsel om at ingen må lene seg på venstre hjørne. Han mener arrangementet i år var nødvendig for å vise at området kan brukes igjen, men erkjenner at økonomien ble svakere enn ønsket.

– Folk kom. Det skal dom ha. Men flere kom ferdig mette og med sterk mening om plassering. Det er den dyreste typen publikum, sier han.

Regnskapet er ikke endelig. Foreløpig er det snakk om utgifter til strøm, to ekstra skjøteledninger, pølser, servietter, forsikringsavklaring, og et varmeelement som ifølge Kjeserud «ikke ble ødelagt, men heller itte vart mer samarbeidsvillig».

Branntilsynet gikk forbi

Fjorårets branntilløp er omtalt nøkternt av alle involverte. Ingen i saken ønsker å gjøre skade eller skyld til tema for årets markering. Det som diskuteres nå, er etterarbeidet: trygg ferdsel, rydding bak bygget, og hvor mye varme som er passe ved en vegg folk allerede oppsøker for varme.

Under markeringa gikk branntilsynet forbi området i det arrangøren omtaler som «en rolig visuell runde». Det ble ikke gitt pålegg på stedet, men flere av de frammøtte husker nøyaktig hvor dom sto da det skjedde.

Solveig Heggvold mener det er dette som nå har vokst seg størst.

– Ingen klager. Det må du skrive. Men alle har veldig tydelige minner. Og når folk har tydelige minner om egen skotupp, da er vi bortpå noe.

Bak Vaskeribygget ligger Nattrutehjørnet, en liten knekk i grusgangen der sjåfører, hundeeiere og folk med poser fra nærbutikken ofte stanser uten å gjøre avtale med noen. Før markeringa skulle hjørnet ryddes for en knekt plastkasse, to gamle lastestropper og en stol uten klar eier.

Hvem som hadde ansvar for den ryddinga, er ikke helt avklart. Kjeserud sier det sto «praktisk gjennomgang» i notatet hans. Heggvold sier det sto en stol der klokka 16.13, og at stolen så ut som den hadde ventet på en forklaring siden torsdag.

Stolen ble til slutt båret inn av en mann som ikke ville oppgi navn fordi han «bære hadde armene ledige».

Hundelaget varsler bevegelsesendring

Bakomberg Hundelag for Korte Avstander var ikke arrangør, men hadde flere medlemmer til stede. Laget bruker jevnlig Dampgløttet som treningspunkt for rolig passering, kort venting og det Rakel Stubbmoen kaller «kontrollert luktmotgang».

Stubbmoen, som leder lagets utvalg for bånd, bøyning og små anførsler, mener en pølsestasjon mindre kan få følger.

– Vi er positive te sikkerhet. Helt klart. Men hvis pølsekøen blir for kort, mister bikkjene den sosiale treninga i å stå nær folk som later som dom itte har pølse i lomma, sier Stubbmoen.

Hu hadde med hunden Birk, som satte seg ved hjulbremsa på pølsekjelen og dermed gjorde ferdselen mer regulert enn planen la opp til. Ingen ba hunden flytte seg. Flere gikk rundt.

– Birk fant punktet, sier Stubbmoen.

Ifølge henne er nettopp Dampgløttet egna fordi avstandene er korte nok til at eierne kan se bilen sin, men lange nok til at hunden rekker å gjøre seg opp en mening. Hun frykter at kortere arrangement, færre taler og mindre pølsedamp vil gi for raske møter.

– Da blir det bære passering. Vi driver itte med bære passering. Vi driver med opphold under tvil, sier hu.

På grusen lå det ei barnevott med dinosaur på, våt i tommelen og tørr i strikken. Ingen savnet den mens redaksjonen var til stede, men tre voksne så på den som om den kunne ha relevans for forsikringa.

Håndtegnet trafikkbilde

Lina Rognlien, videregående-elev, helgevakt på biblioteket og selverklært feltobservatør, fulgte markeringa fra litt ulike vinkler. Hun presiserer at hun ikke kartlegger personer, men bevegelsesmønstre.

– Folk sier mye rart når dom går rundt ei pølsekjele. Det er nesten aldri det dom egentlig gjør, sier Lina.

Hun hadde med ei håndtegnet oversikt over grusstripa, ventilen, Nattrutehjørnet og tre mulige køretninger. Kartet viser med små piler hvem som gikk rundt kjelen, hvem som stoppet ved dampen, og hvem som lot som de skulle en annen veg da branntilsynet kom inn i synsfeltet.

– Statistisk sett var det flest som plutselig skulle sjå på takrenna, sier Lina.

Hun mener plasseringa av kjelen skapte en uformell rundkjøring, men uten felles forståelse for vikeplikt. Særlig barn fulgte lukt, mens voksne fulgte tidligere vane. Hunder fulgte begge deler, men med bedre selvtillit.

Lina mener neste arrangement bør ha en tydeligere sone for pølse, en tydeligere sone for varme og en stillere sone for folk som mener dom ikke er på arrangement.

– Det siste er viktigst i Bakomberg, sier hun.

FestBrems 1 prøvd forsiktig

Etter markeringa har Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken kommet med et forslag til enkel utbedring. Butikken, som siden 1908 har hjulpet bygda med ting som nesten passer, foreslår en avtagbar dampavleder i linoljet listverk og metallskuff.

Arbeidsnavnet er FestBrems 1.

Tanken er å lede pølsedamp bort fra den varme ventilen og ut mot grusstripa, slik at folk ikke samler seg akkurat der både brannminne, ventilvarme og serveringslukt møtes. En prøve ble gjort onsdag formiddag med lunka vann og tre pølser som Kjeserud omtaler som «regnskapsteknisk ubrukelige».

Løsningen virket nesten. Dampen gikk riktig veg i åtte sekunder før den traff kanten på metallskuffa, slo nedover og fikk alle til å stille seg på feil side av kjelen.

– Det er itte feil, det er fase én, opplyste en ansatt ved Mellomromsmagasinet mens han tørket listverket med papir som hadde vært brukt til å pakke filtputer.

Solveig Heggvold er skeptisk, men ikke avvisende.

– Jeg har sett verre ting fungere i tre vintrer, sier hu.

Kjeserud sier FestBrems 1 kan være aktuell hvis den ikke fører til at det må tegnes nytt kart over ferdselen. Han understreker at ingen løsning er vedtatt.

– Det vi veit, er at neste gang må vi ha mindre strøm, kortere ord og pølser som betaler seg sjøl bedre. Det siste er vanskelig å be pølser om, sier han.

Kortere taler vurderes

Arrangøren vurderer nå å kutte én taler, redusere varmeelementene fra «nok til at folk blir stående» til «nok til at folk ikke går sinte», og samle serveringa på ett punkt. Det kan gi lavere utgifter, men også mindre rom for naturlig småprat.

Hundelaget har bedt om at eventuelle endringer varsles før Korte Avstanders Dag, slik at laget kan justere øvelsen «rolig forbi varm kjele med barn i sideblikk». Stubbmoen sier laget ikke vil være vanskelig.

– Men hvis dom fløtter lukta, må vi få veta det. En hund kan itte lese budsjett, men den leser pølse ganske fort.

Heggvold mener det viktigste er at Dampgløttet ikke blir omtalt som et område uten opphold bare fordi folk står der på en måte som er vanskelig å føre i skjema.

– Folk har stått her siden ventilen kom. Ikke hele tida, men ofte nok te at grusen kjenner det, sier hu.

Forsikringsavklaringa etter branntilløpet er fortsatt et bakteppe, men ikke ferdig tema i denne runden. Kjeserud sier han har sendt inn det som ble bedt om, og venter på svar om hvilke midlertidige tiltak som kan regnes som arrangementsutstyr og hvilke som regnes som oppfordring til opphold.

Det skillet kan avgjøre om pølsekjelen neste gang får stå ved veggen, på grusstripa eller i en tredje posisjon ingen helt liker, men alle kan forklare etterpå.

Da redaksjonen forlot Dampgløttet, sto kjelen inne ved lagerdøra. Sikringslokket var blitt liggende halvåpent etter siste skylling. Det sa ikke mer, men flere så bort på det da noen nevnte underskuddet.