Dagvakta finner ikke plass før den skal inn på omsorgstunet

BAKOMBERG OMSORGSTUN: Før dagvakta har fått på seg inneskoene, må flere ansatte ved Bakomberg omsorgstun løse et spørsmål som ikke står i turnusen: Hvor skal bilen stå uten å stå i veien for noen som har mer hast enn dem selv?

Tirsdag morgen klokken 06.51 lå det åtte personbiler, to hjemmetjenestebiler og en varebil inne på den gruslagte flata foran omsorgstunet. Den oppmerkede delen har seks tydelige plasser når snøen ikke ligger over den gamle malinga. Ved gjerdet mot teknisk bod sto en liten sølvgrå bil halvveis inn på et felt som etter kartet skal være fri adkomst.

Det var ikke dramatisk. Det var heller ikke ledig.

Bakomberg Tidende har denne uka fått se en avviksmelding sendt fra ansatte ved omsorgstunet til kommunen. Meldingen gjelder parkeringssituasjonen ved vaktskifte, særlig mellom natt- og dagvakt og når hjemmetjenesten henter biler samtidig som pårørende kommer tidlig eller varelevering rygger inn.

I avviket står det at ansatte flere ganger har måttet parkere langs adkomstvegen, ved snuplassen eller på området som brøytemannskapet bruker for å få snudd. Det blir også vist til at ambulanseadkomst og varelevering ikke må hindres.

Kommunen bekrefter at saken er mottatt.

– Vi har fått en melding om at parkeringsarealet ved omsorgstunet oppleves som for knapt i enkelte tidsrom. Det skal vi se på sammen med ledelsen ved omsorgstunet og teknisk drift, opplyser kommunalsjef for helse og omsorg i en skriftlig kommentar til Bakomberg Tidende.

Kommunen understreker at det ikke foreligger en konklusjon om at anlegget er bygget feil eller i strid med krav. Det er heller ikke meldt om hendelser der utrykningskjøretøy er blitt stanset.

Men det er meldt om venting, rygging og det som i avviksspråk gjerne heter uavklart praksis.

På bakken ser uavklart praksis ut som en kolonne biler som prøver å være høflige mot hverandre på seks meter grus.

Da avisa var på stedet tirsdag morgen, kom en hjemmetjenestebil inn fra øvre veg samtidig som en ansatt på vei av nattvakt skulle ut. En varebil fra bakeriet sto med nødblink ved kjøkkeninngangen. Sjåføren bar to kasser og en pose med noe som dampet svakt i kulda. Han gikk fort, men ikke fort nok til at bilen sluttet å være en del av regnestykket.

En ansatt pekte mot snuplassen og sa at hun egentlig ikke ville stå der.

– Men hvis jeg kjører videre, kommer jeg for seint inn. Da blir det noen andre som må stå med rapporten lenger, sa hun.

Hun ønsket ikke navnet sitt på trykk, fordi hun ikke vil at saken skal handle om enkeltpersoner som parkerer feil.

Det samme ønsket kommer fram i avviksmeldingen. Der står det at problemet ikke er at folk er uvillige, men at arealet er lite når flere lovlige behov kommer samtidig.

Bakomberg omsorgstun har ansatte på vakt hele døgnet. I tillegg kommer hjemmetjenesten inn og ut, pårørende besøker beboere, mat og medisinske forbruksvarer leveres, og teknisk drift skal kunne brøyte, strø og hente avfall. På papiret er dette ulike oppgaver. På tunet skjer de på samme flate.

Hjørdis Melby, som har sendt skriftlig innspill til kommunen om saken, sier at parkeringa har blitt et fast punkt i starten av arbeidsdagen for flere.

– Det er ikke det største spørsmålet i helsevesenet. Men det er det første spørsmålet når du kommer på jobb, sier Melby.

Hun peker på at ansatte ofte kommer tett på vaktskifte og at de ikke kan velge å møte lenge etterpå for å finne en bedre plass.

– Vi skal inn til folk. Rapporten går til et bestemt tidspunkt. Hvis tre biler leter etter plass samtidig, blir det små forsinkelser og mye rygging. Det er ikke vond vilje. Det er dårlig flyt, sier hun.

Ragnvald Myrvang var på omsorgstunet tirsdag morgen og hadde satt seg på benken ved hovedinngangen mens han ventet på skyss. Han hadde fått med seg bilene som flyttet seg i korte drag, slik biler gjør når ingen vil være til bry.

– De står jo ikke der for moro skyld. Men en bil blir ikke mindre fordi sjåføren har dårlig samvittighet, sa Myrvang.

Han pekte på en hvit stripe som var synlig i grusen under issørpa.

– Der har noen ment noe en gang. Nå må en nesten være arkeolog for å se hva de mente, sa han.

Det er særlig vinterdrifta som gjør situasjonen skarpere. Når snøen blir lagt i kantene, krymper flata. Brøytebilen trenger plass til å svinge, og snuplassen må ikke fylles opp med biler som egentlig bare mangler et lovlig sted å være i åtte timer.

Teknisk drift opplyser til avisa at de har registrert at biler enkelte morgener står nær snuplass og bod. De vil ikke kritisere ansatte eller besøkende, men sier at brøyting blir vanskeligere når feltet ikke er tydelig avklart.

– Vi kommer oss som regel fram. Men det går mer tid når vi må ta små tak rundt parkerte biler. Det er heller ikke ønskelig at vi må ringe etter folk midt i et vaktskifte, sier driftsleder i en kommentar formidlet via kommunen.

Ved hovedinngangen henger et skilt med teksten «Besøkende parkering». Under står det en pil som peker mot den samme flata der ansatte også setter bilene. Skiltet er rent i øvre halvdel og gråsprutet nederst. Pilen peker stødig, men ikke særlig avklarende.

Kommunen opplyser at merkingen ved omsorgstunet skal gjennomgås. Det skal også ses på om noen plasser kan reserveres tydeligere til hjemmetjenestebiler, varelevering og korttidsbesøk, og om ansatte kan bruke et alternativt areal i nærheten.

Det siste er ikke avklart.

Et forslag som nevnes av flere ansatte, er å bruke et kommunalt grusareal nedenfor pumpehuset. Det ligger et kort stykke unna, men gangvegen mellom arealet og omsorgstunet er bratt nok til at den merkes med sekk på skulder og glatte sko. Området brukes også sporadisk av andre, og teknisk drift opplyser at vintervedlikehold må vurderes før det kan anbefales som fast ansattparkering.

– En parkeringsplass som ikke er strødd klokken sju, er ikke helt en parkeringsplass for oss, sier Melby.

Hun sier ansatte ikke ber om bekvemmelighet først og fremst, men forutsigbarhet.

– Det hjelper mye å vite hvor vi skal stå. Da slipper vi at alle løser det hver for seg mens klokka går, sier hun.

Pårørende Bakomberg Tidende har snakket med, beskriver samme utfordring fra motsatt side. De ønsker å kunne komme tett på inngangen, særlig når de følger eldre eller har med rullator, bag eller blomsterpotte som ikke tåler lang marsj i slaps.

En mann som besøkte omsorgstunet tirsdag, sa han hadde vurdert å parkere helt ytterst ved vegen, men lot være da han så at renovasjonsbilen kunne trenge svingen.

– Jeg vil ikke bli den som stopper søppelbilen uten å vite det, sa han, og tok med seg en pose klementiner inn.

Omsorgstunets ledelse opplyser via kommunen at de er kjent med utfordringen, og at de vil ta den opp i neste samarbeidsmøte med vernetjeneste og tillitsvalgte. Det skal også lages en foreløpig intern beskjed om hvor ansatte bør parkere inntil en mer varig løsning er vurdert.

Hva som er en varig løsning, er mer uklart. Flere nye oppmerkede plasser kan kreve grunnarbeid. Bruk av naboflate krever avtale og drift. Endret skilting kan hjelpe på fordelingen, men gir ikke flere kvadratmeter når snøen kommer fra siden.

Kommunen har ikke gitt noe kostnadsanslag. Det er heller ikke satt dato for politisk behandling, dersom saken blir så stor at den må dit.

Foreløpig ligger den hos administrasjonen.

Det praktiske spørsmålet kommer likevel hver morgen før saksbehandlingen rekker å åpne. Klokken 07.08 tirsdag hadde varebilen reist, hjemmetjenestebilen fått plass og nattvakta kommet seg ut. En ansatt som først hadde kjørt inn, rygget tilbake igjen og satte bilen langs gjerdet med fronten mot vegen.

Hun ble stående et øyeblikk med døra åpen og så ned på forhjulet. Det var innenfor grusen, men bare så vidt.

Så lukket hun døra, tok sekken over skulderen og gikk inn til dagvakta. Bak henne ble det et ledig hull i rekka akkurat stort nok til at neste bil kunne lure på om det var en plass eller bare en pause.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no