Brødform stengte litt ved Brustadbakken

BAKOMBERG: Ragna Kvilemoen skulle bare gjøre et lite ærend gjennom Hjertesvingen bak rutetavla tirsdag formiddag. Klokka 10.29 sto hu ved potetsekkene på Brustadbakken med en brun papirpose knekt i øvre venstre hjørne, ei brødform midt i gangstien og et forklaringsbehov som etter hvert omfattet fire råd, tre misforståelser og én løs hyssingstump.

Saken er tatt opp av Bakomberg Hverdagsberedskapslag etter at flere velmente beskjeder langs samme korte strekning fikk praktiske følger for ferdselen ved Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken. Ingen ble skadet. To personer måtte vente. Én potetsekk ble knyttet mildt igjen.

Det er det siste punktet som har gjort at laget nå ber folk si det dom mener først.

– Du kan itte be Ragna ta grep hvis du bare mener at hu skal væra litt bestemt. Da tar hu grep. Med begge hender, sier Solveig Pallesen.

Pallesen sto ved rutetavla og ventet på å se om 10.23-bussen kom 10.23 eller bare het det. Hu er kjent i Bakomberg for å ha et fast forhold til ordet «der». Etter hennes syn er «der borte» ikke en plass, men en svakhet i den muntlige beredskapen.

– Hvis du mener benken, så sier du benken. Hvis du mener disken, så sier du disken. Folk kan itte gå rundt og drive med landskap, sier hu.

Skulle bare hente brødform

Bakgrunnen er etter det Bakomberg Tidende får opplyst enkel. Ragna Kvilemoen, lokal selvutnevnt ærendskontrollør og fast kontrollør av om småting faktisk blir gjort, hadde vært innom Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken for å levere tilbake ei brødform. Hu hadde også kjøpt to rundstykker, lagt i brun papirpose, og fått med seg en hyssingstump som hu mente kunne komme te nytte «hvis noe begynte å slenge».

Ragna er ikke ansatt noe sted i denne funksjonen. Hu har bare tatt på seg ansvaret. Bygda husker fortsatt episoden da hu fikk beskjed om å «ta en tur rundt saken» ved varmepumpa på Mellomromsmagasinet, og gikk tre runder rundt pumpa før hu meldte at det ikke var mer å se på baksida enn på framsida, bortsett fra støv.

Tirsdagens hendelse startet etter redaksjonens rekonstruksjon klokka 10.17, da Ragna kom ut fra magasinet med posen i venstre hånd og brødforma under armen. Solveig Pallesen sto ni skritt unna, målt etterpå med vanlige Solveig-skritt, og skal ha sagt at Ragna burde «ta det med ro» gjennom svingen fordi det var litt trangt ved potetsekkene.

Ragna stoppet da, tok posen rolig opp med begge hender og bar den foran seg som et skjema som kunne bli avvist.

– Det var for så vidt rolig. Det skal hu ha, sier Pallesen.

Brødform i ferdselsfeltet

Neste råd kom ifølge Pallesen fra en forbipasserende som så at Ragna hadde både pose, form og hyssing. Vedkommende skal ha sagt at hu kunne «sette fra seg det som tynger» mens hu fant ut av det.

Klokka 10.21 ble brødforma satt pent ned midt i gangstien, med langsida parallelt med husveggen og kortenden vendt mot potetsekkene. Den sto da 42 centimeter for langt uti ferdselsfeltet, ifølge Pallesen, som har anslått avstanden med paraplyspissen sin og seinere kontrollert mot en handlekurv.

– Det var itte farlig. Men det var nok te at folk begynte å gå rundt den med respekt, sier hu.

En kunde med tøynett måtte svinge utenom. En annen ble stående og vente fordi hu trodde brødforma markerte noe. Det gjorde den ikke. Ikke formelt.

Ragna skal på sin side ha oppfattet rådet som rimelig.

– Dom sa jeg skulle sette fra meg det som tynga. Brødforma var tyngst i fasongen. Rundstykkene var bære mjuke, sier hu.

Hu understreker at hu ikke hadde til hensikt å lage hindring.

– Jeg satte’n pent. Det må au telle litt.

Holdt tråden rundt potetsekk

Det tredje rådet kom da Ragna løftet opp papirposen igjen og begynte å se etter hva hu egentlig skulle gjøre videre. Solveig Pallesen sier hu da selv sa at Ragna måtte «holde tråden», fordi samtalen hadde begynt å gå i flere retninger.

Dette angrer Pallesen på.

– Jeg skulle sagt: Fortsett med ærendet ditt. Det er seks stavelser mer, men det hadde spart oss for potetstøv, sier hu.

Ragna tok fram hyssingstumpen og la den rundt øverste del av en potetsekk som sto på utsida av Mellomromsmagasinet. Sekken var fra før lukket, men ikke overbevisende lukket. Hyssingen rakk halvannen runde og ble festet i en knute Ragna beskriver som «midlertidig med vilje».

Klokka 10.24 ble den brune papirposen observert knekt i øvre venstre hjørne. Det er uavklart om knekkpunktet oppsto da posen ble lagt på en stabel med løknett, eller om den hadde svakhet fra før. Rundstykkene skal ha beholdt formen, men det ene fikk et inntrykk av hyssing på skorpa.

– Jeg holdt tråden. Den var kort, men det var tråd, sier Ragna.

Pallesen mener akkurat den delen illustrerer problemet.

– Ragna gjør det du sier. Det er egentlig en kvalitet. Men da må vi andre slutte å snakke som om setningene er pynt.

Hverdagsberedskap uten alarm

Bakomberg Hverdagsberedskapslag ble varslet uformelt klokka 10.31, etter at brødforma fortsatt sto i gangstien og to personer hadde begynt å omtale den som «den forma». Laget presiserer at det ikke ble satt krisestab, og at kaffekjelen ikke ble flyttet fra vanlig plass.

Likevel har laget sett på hendelsen som et eksempel på det dom kaller muntlig småberedskap. En representant for laget opplyser at dom ikke ønsker å lage store regler for vanlig prat, men at det kan være fornuftig å bruke hele setninger når mottakeren er kjent for å følge dem nøyaktig.

Forslaget har fått arbeidsnavnet «Si det du mener først». Det består foreløpig av én gul tusj, en kaffekopp og en huskelapp som ikke skal henges opp før noen har formulert den uten billedspråk.

– Vi vil itte overreagere. Men hvis folk mener «gå videre», bør dom kanskje si «gå videre» før dom sier «kom deg over kneika», opplyser laget.

Den gule tusjen skal brukes til å streke under de ordene som faktisk betyr en handling. Kaffekoppen er med fordi ingen i laget vil starte med muntlig beredskap på tørr munn.

Ordningen er ikke vedtatt. Den er heller ikke forkastet. Den ligger på bordet, men det er presisert at ingen skal ta det bokstavelig og bære bordet noe sted.

Ikke vanskelig, bare nøyaktig

Ragna Kvilemoen sier til Bakomberg Tidende at hu skjønner at hendelsen kan ha virket omstendelig for andre. Hu mener likevel at bygda ofte gir råd som om folk skal gjette seg fram til resten.

– Når noen sier «ta tak», så må det væra lov å lure på tak i hva. Jeg kan itte ta tak i lufta og håpe det blir riktig, sier hu.

Hu avviser at hu er vanskelig.

– Nei. Jeg er lett å be. Det er nesten det som er problemet.

Solveig Pallesen er enig i at Ragna ikke er vanskelig. Pallesen mener Ragna bare har en sjelden evne til å synliggjøre slurv i dagligtale.

– Hu er som et vater på prat. Ligger setninga skeivt, så ser du det med en gong, sier Pallesen.

Samtidig mener hu at Ragna må ta noe ansvar for å spørre én gang ekstra før hu setter bakeutstyr i ferdselsfelt.

– Det går an å si: Mener du bakken, benken eller livet generelt? Det hadde rydda mye.

Ragna svarer at hu kan gjøre det, men at folk da må tåle at ærend tar litt lenger tid.

– Presisjon koster. Itte mye, men litt.

Praktiske følger i svingen

Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken holdt åpent som vanlig gjennom hele hendelsen. Potetsekkene ble ikke flyttet, men den ene sekken fikk en hyssingmarkering som sto på til klokka 11.06. Da ble den løsnet fordi en kunde trodde det betydde at akkurat den sekken var reservert.

Gangstien var på det smaleste nede i 68 centimeter fri passasje mens brødforma sto ute. Det er nok for en person uten veske, men for lite for en bestemt person med tøynett og albue, ifølge Pallesen.

Brødforma ble først flyttet klokka 10.29, da Ragna sjøl tok den opp igjen etter å ha fått et nytt råd: «Ta med deg forma.» Det rådet ble gitt av Pallesen og omtales av flere som dagens mest vellykkede setning.

– Den var konkret. Jeg kjente det nesten sjøl, sier Pallesen.

Ragna tok deretter forma under armen, posen i hånda og hyssingstumpen i lomma. Hu gikk videre mot Brustadbakken med litt lavere fart enn vanlig, men uten nye tiltak.

På spørsmål om hu kommer til å endre måten hu tar imot råd på, svarer hu at det avhenger av rådene.

– Hvis dom blir bedre, blir jeg bedre. Det er samarbeid, detta.

Skal snakke ferdig før dom peker

Hverdagsberedskapslaget vil nå prøve en enkel praksis på neste åpne kaffestund: Den som gir råd, skal først si den konkrete handlinga, og deretter kan vedkommende eventuelt legge til bilde, ordtak eller annen pynt hvis det fortsatt er behov.

Eksempler som er nevnt internt, er «legg posen på disken» før «få det av skuldrene», og «gå rundt potetsekkene» før «finn en annen vei». Laget vil ikke lage skjema, men har ikke utelukket en liten huskeregel på baksida av kaffefilterpakka.

Solveig Pallesen mener det viktigste er at folk ikke slutter å hjelpe hverandre.

– Gode råd er fint. Men dom bør komma med bruksanvisning når vi veit hvem som hører på, sier hu.

Ragna Kvilemoen nikker til dette, men legger til at hu også har fått mange råd som har virket utmerket.

– En sa en gong at jeg skulle lukke grinda. Da lukka jeg grinda. Det var en god dag for alle parter.

Ved Mellomromsmagasinet lå det tirsdag ettermiddag fortsatt litt potetstøv ved ytterste sekk, trolig etter vanlig håndtering og ikke nødvendigvis etter hendelsen. Papirposen var tatt med videre. Hyssingen var kortere i uttrykket enn i funksjon.

Brødforma sto rettet opp ved veggen, tømt for ansvar, men fortsatt litt for midt i vegen.