Blå CEE-plugg kan bli første hinder for sjølhjelpende campingvogn

UKENS FRAMTIDSVARSEL: Smarte, motoriserte PHEV-campinghengere blir nå omtalt som et mulig neste steg for folk som vil ha enklere rygging, egen framdrift i hengeren og mer komfort uten å kjøpe den aller dyreste luksusvogna. På Bakomberg Camping er framtidsspørsmålet enklere: Hvem tørker av sensoren når den har sett Klukkhølet Ventehus og blitt usikker på terrenget?

Det er itte meldt at en slik campinghenger er på veg te Bakomberg. Det er heller itte inngått avtale om prøvekjøring, demonstrasjon eller høytidelig mottak med vaffel. Men teknologien er aktuell nok te at Rakel Stubbmoen, kveldsvert på Bakomberg Camping og deltidsvikar bak kommunehusets skranke, allerede har lagt fram det hu kaller «ei lavmælt ansvarsøvelse».

Den starter med landstrømkabelen.

Kabelen ligger i dag som kabler gjør på camping: litt våt, litt undervurdert og med en blå CEE-plugg som har støvhette, fuktig skjøt og en liten knekk ved håndtaket. Den har hittil bære skaffa strøm te kjøleskap, lys og en og annen kaffetrakter som mener den er en del av ferien. I et framtidsscenario der vogna sjøl kan bidra med framdrift, sensorer, assistanse og smarthusfunksjoner, blir samma kabel plutselig noe mer myndig.

– Det er sikkert tilfeldig, men hvis vogna skal væra sjølgående, må den au tåle at folk har parkert her før den vart født, sier Rakel.

Hu sier det ved strømstolpe 4B, som på folkemunne fortsatt heter «den ved bjørka», enda bjørka ble tatt ned etter en grein-episode i 2019. Stolpen heller itte. Det gjør bakken.

Varslet utvikling møter våt grus

Bakgrunnen er omtale av en ny type panoramisk, motorisert PHEV-campinghenger, der hengeren itte bære trekkes passivt bak bilen, men har egen motorisert hjelp, sensorbasert assistanse og funksjoner som ligger nærmere smarthus enn gammel forteltduk. Slike løsninger kan i praksis gjøre det lettere å manøvrere tung henger, redusere belastning på trekkbilen og gi mer komfort underveis og på plass.

Det redaksjonen her beskriver videre, er et Bakomberg-scenario: hva som kan skje når en sånn framtidsvogn en dag skal inn på ei trang, våt grusflate mellom campingens tømmestasjon, dusjbrakka og Klukkhølet Ventehus.

I scenarioet ankommer vogna klokka 14.31 bak en bil med fører som har lest nok hurtigveiledning te å væra rolig, men itte nok te å forklare underpunktet om lokal hindring med følelsesmessig verdi. Vogna har panoramavindu, sensorhjelp og skjermmelding. Bakomberg har søledam, bølgeblikktak og en benk som heller mot venstre på en måte mange har begynt å stole på.

Ved Klukkhølet Ventehus står Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker allerede til stede. Dom presiserer at detta itte er møte.

– Itte møte. Bære tilstedeværelse, sier en av medlemmene, før noen retter det te «ikke» i eget hode og lar setningen stå.

Foreningen har ingen formell rolle i framtidas campingdrift, men mener Klukkhølet er et egna observasjonspunkt fordi ventehuset siden 1968 har sett både buss, melkespann, værskifte og folk som rygger for seint. Benken der inne gir dessuten, ifølge foreningen, «et ærlig bilde av terrenget», særlig fordi den aldri har late som den er rett.

Tre pip og et nei

I redaksjonens framtidsscenario rygger den motoriserte campinghengeren mykt inn mot plassen. Den korrigerer pent, stanser rolig og gir tre forsiktige pip. Deretter kommer én varseltone som lett kan forveksles med kjøleskapsdør. På skjermen står det: «Vennligst vurder underlaget.»

Rakel leser meldinga klokka 14.37 og tar den te orientering som et nei.

– Den sier itte nei, teknisk sett, sier hu. – Men detta er sånn nei som kommer med punktum og ingen kaffe.

Årsaken, slik scenarioet legger opp te, er itte at teknologien gjør noe galt. Tvert imot gjør den det den skal: Den ser, tolker, justerer og vil unngå trøbbel. Problemet er at bølgeblikktaket på Klukkhølet Ventehus speiler seg i panoramavinduet, mens en campingstol ved siden av tømmestasjonen folder seg ut i feil retning etter et uheldig knepp i låsearmen. Vogna oppfatter stolen som uteplass, ikke midlertidig hindring.

Rakel går ved siden av med nøkkelknippet sitt og later som hu itte dirigerer maskina. Nøklene klirrer mot en plastbrikke merket DUSJ, og lyden blir den eneste manuelle beslutningsstøtta på plassen.

– Jeg vil helst itte stå i veien for utviklinga, sier hu. – Men jeg vil heller itte at utviklinga står i veien for tømmestasjonen.

Dette er kjernen i framtidsvarselet: Teknologi som skal hjelpe folk, må fortsatt passe inn i steder der infrastrukturen har personlighet. Strømuttak er itte bare strømuttak. Grus er itte bare underlag. Et ventehus er itte bare en bygning når det både reflekterer lys, samler folk og heller litt sosialt.

Etterpasshandel ser egen hylle

Hos Tråsnæs Etterpasshandel er teknologien tatt imot med det butikken kaller «forsiktig varegruppeinteresse». Butikken fører allerede det som mangler i pakker, samt ting som produsenter helst kaller tilbehør etter at kunden har oppdaga behovet.

En smart campinghenger med sensorer, ladekrav, programvare og bevegelige deler kan gi nye behov. Ikke store nok te at noen vil innrømme det først, men konkrete nok te at folk kommer inn med en knekt støvhette og sier «har dere noe omtrent?».

Tråsnæs Etterpasshandel vurderer derfor ei framtidig hylle merket «framtidig camping, ikke rør uten avtale». Den skal etter planen kunne romme reserve-støvhetter, skjøtestøtter, tørkeklut med nøytral mine, små dekselemner og en enkel «Tørrsensorhylse for bygdebruk» rundt pluggskjøten.

Butikken understreker at dom itte bygger om PHEV-hengere, oppdaterer programvare eller tar ansvar for at automatiske manøvreringssystemer tolker lokal topografi.

– Vi kan hjelpe te med det som sitter utenpå og blir borte i graset, heter det bak disken. – Men hvis vogna meiner sjøl at hu er parkert, da må det nesten være noen andre sin knapp.

Hvilken knapp, er ikke avklart.

Rakel mener nettopp det er poenget. Når en vanlig campingvogn står feil, kan en be folk rette opp. Når ei smart vogn har gjort alt etter boka og likevel blokkerer halvparten av praktisk sommerdrift, må noen vite hvem som har siste ordet: føreren, campingverten, skjermen, appen, produsenten eller den som tilfeldigvis sto nærmest landstrømkabelen da alt begynte å pipe.

Velforeningen vil observere uten mandat

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har varslet at dom i et eventuelt framtidig forsøk vil stille med to observatører, én termos uten styringsrett og et ark for notering av piperekkefølge. Foreningen presiserer at dom itte skal måle noe. Dom skal bære notere rekkefølge, tonefall og om vogna virker fornærma etter tredje justering.

– Vi har itte noe med detta, og derfor bør vi være der, sier en representant.

Rakel er delvis enig. Hu mener frivillig sosial kontroll kan være nyttig så lenge ingen begynner å gi vogna råd fra venstre side av ventehuset samtidig som skjermen ber om rolig område.

– Folk må gjerne se på, sier hu. – Men dom får itte stå sånn at vogna trur dom er ny resepsjon.

Det er et reelt spørsmål. Sensorbaserte systemer kan være gode til å oppdage hindringer, avlaste føreren og gjøre manøvrering tryggere. Men dom må holdes rene, ha strøm, forstå omgivelsene godt nok og få programvare som virker i praktisk bruk. På en campingplass betyr det regn, støv, barnesykler, forteltplugger, strømuttak med historie og folk som flytter en stol «bære et øyeblikk» og så går for å hente ketchup.

Ved Klukkhølet Ventehus henger en gammel basarplakat under tre nyere kunngjøringer. Papiret har fått en bue nederst, som om det prøver å lese grusen. På bakken ligger en grå vott som ingen vedkjenner seg, men som alle går rundt. Den har ingenting med campingvogner å gjøre. Likevel er det akkurat slik framtida ofte ser ut før noen har funnet riktig adapter.

Opplæring etter klokka 22

Rakel har allerede formulert tre foreløpige punkter dersom Bakomberg Camping en dag skal ta imot en selvhjelpende campinghenger:

For det første må automatisk rygging fortsatt underordnes lokal vurdering. Det betyr at tømmestasjon, brannveg, dusjbrakkedør og plasser der folk faktisk går, trumfer skjermens opplevelse av god symmetri.

For det andre må lading av vogn, drift av smarthusfunksjoner og vanlig campingstrøm ikke havne i samme uavklarte håndtrykk ved strømstolpen. Landstrømkabelen må være hel, tørr nok og koblet på en måte folk forstår også når det regner sidelengs og noen roper at fryseren blinker.

For det tredje må vogner som «tar initiativ», som Rakel sier det, ikke gjøre det etter klokka 22. Da er campingplassen over i lavmælt ordensfase. Folk kan gjerne sitte ute. Teknologien kan gjerne hjelpe. Men ingen skal våkne av at nabovogna driver med høflig selvkorrigering i grusen.

– Jeg er positiv te ny teknologi, sier Rakel. – Så lenge noen andre har lest hurtigveiledninga, og jeg får vite hvor av-knappen er før det blir mørkt.

Hu legger til at av-knappen helst itte bør ligge i en app som må oppdateres via et nett som bare virker når en står bortpå vaskeromsvinduet.

Kan gi ekte nytte

Det er lett å se hvorfor slike motoriserte og smarte campinghengere vekker interesse. Mange synes rygging med henger er stressende, særlig på trange plasser. Egen framdrift og assistanse i hengeren kan gjøre manøvrering enklere, og PHEV-tenkningen kan bidra med kraft og komfort på en måte vanlige campingvogner itte har hatt. Smarthusfunksjoner kan gi bedre styring av lys, varme og praktiske systemer.

Samtidig er det itte dokumentert i kilden hvordan en slik framtidsvogn vil oppføre seg på Bakomberg Camping, ved Klukkhølet Ventehus eller i møte med en fuktig skjøt som har sett flere sankthanshelger enn serviceintervaller. Pris, rekkevidde, batterikapasitet og konkrete driftskostnader er heller itte grunnlag for lokale påstander her.

Derfor behandler redaksjonen dette som et framtidsvarsel, ikke ei anmeldelse eller en bekrefta lokal test.

Men spørsmåla er praktiske nok: Hvem vasker sensorer? Hvem eier feilen når et system tolker terrenget riktig, men bygda bruker terrenget annerledes? Skal en campingvert kunne overstyre en vogn som står teknisk pent, men sosialt feil? Og bør Tråsnæs Etterpasshandel legge støvhetter for sensorhus i samme skuff som gardinstoppere, eller blir det for mye framtid på ett kartotekkort?

Velforeningen har foreløpig bedt om at en eventuell prøveordning legges til en ettermiddag med normalt dårlig grus, slik at observasjonen blir «representativ uten å væra dramatisk». Rakel har svart at hu ikke setter opp tid før noen har avklart ansvar for kabel, nøkkel og skjermmelding.

Ved strømstolpe 4B er det stille etterpå. En vanlig campingvogn står med gardina halvt trukket for, en skjære hakker i noe den antakelig ikke burde ha, og det lukter våt singel og nylig åpna dusjbrakke.

Rakel samler sammen landstrømkabelen. Den blå CEE-pluggen henger over armen hennes med støvhetta på skeive og drypper stille ned i grusen. Inne i framtidsscenarioet har vogna funnet hvilemodus. Ute på campingen har kabelen blitt liggende igjen som bevis på hvem som kanskje må svare først.