Bakomberg videre etter skruemål ved ventehuset

Bakomberg sitt bygdelag i fotball er klare for neste runde i Mjøsbygdenes miniturnering etter at Askel Humlebrekk traff øvre hjørne ved Klukkhølet Ventehus tirsdag kveld. Om det var et drømmemål, et innlegg som tok ansvar, eller kommunal vindassistert avslutning, er foreløpig ikke avklart.

Målet kom seint nok til at folk hadde begynt å stå med hendene i lomma på den måten som betyr at kampen snart får væra ferdig, men tidlig nok til at Signe Brottveit rakk å skrive det ned før kulepennen hennes fikk kalk på seg.

Hu har ført målet til 18.42.13.

Askel Humlebrekks telefon viser 18.42.17.

Veggklokka inne på Klukkhølet Ventehus sto på 18.43 blank, men den går etter bussruta fra i fjor og har gjort det med en ro som flere mener det ikke er grunn til å pirke mer i akkurat nå.

Dermed er Bakomberg videre. Det er det ingen som bestrider. Det som bestrides, er hva slags mål bygda egentlig har sett, og om ballen var borti takrenna før den fant venstre kryss.

– Jeg hadde ei slags retning, sier Humlebrekk etter kampen, mens han står med én sko i grusen og én sko oppå reservekalken.

Han er venstrekant, reserveoppmann og sjølutnevnt ansvarlig for å rope «tid» når ingen har spurt. Bygda husker ham fortsatt for kampen i 2021, da han tok innkast med votter og traff pølsegryta med en sånn presisjon at dommeren blåste uten å vite for hva. Humlebrekk mener dessuten, ganske fast, at lave leggskinn er et tegn på dårlig oppdragelse.

Tirsdag kveld hadde han leggskinna på rett høyde, ifølge ham sjøl, og ballen på feil fot, ifølge enkelte langs sida.

Bakomberg hadde presset på i sju minutter og førti sekunder, hvis en legger Signes notater til grunn. Det var 1–1, det var trekk fra jordet bak ventehuset, og målnettet på vestsida var samla i nedre hjørne med ei gammel klesklype. Klesklypa hadde egentlig ingen offisiell rolle, men endte likevel som del av situasjonen.

Skuddet ble av flere først oppfattet som et innlegg. Humlebrekk fikk ballen omtrent 23,6 meter fra mål, litt til venstre for grusstripa som går tvers over banen der noen har kjørt inn med trillebår tidligere i vår. Han kikket opp, eller til sida, det er det ulike forklaringer på, og slo til med innsida på en måte som både kunne tyde på vilje og praktisk nød.

Ballen var en sliten lærball med litt for lite luft. Den hadde hatt det sånn hele kampen, og lå lavt i graset som om den ikke ville love for mye. På venstre side var det etterpå 4,5 centimeter grus, målt med linjalkanten på Signes notatblokk før Askel tråkket på den.

Så skrudde ballen.

Først innover. Så ut igjen, nesten beskjedent. Den så ut til å ombestemme seg ved stolpen, var kanskje innom vinddraget fra hjørnet på ventehuset, og gikk så høyt opp i venstre hjørne at to tilskuere tok ett skritt bakover uten å ha avtalt det.

Det ble stille nok til at noen hørte ballen angre seg.

Så sto det 2–1.

– Kontrollert, sier Signe Brottveit.

Hu sier det ikke høyt første gangen. Hu sier det ned i notatblokka, som om ordet må få feste før det kan møte folk. Brottveit fungerer som kampvitne, uoffisiell statistiker og vokter av hva som faktisk skjedde når det etterpå blir for mye hukommelse i omløp. Hu fikk en gang omkamp i yatzy på grunn av feilført sekser, og det ligger fortsatt en viss respekt rundt den hendelsen.

– Store øyeblikk må ha margen på riktig side. Ellers blir det bære prat, sier hu.

Problemet er at Askel ikke vil ta mer ansvar enn nødvendig.

– Det var itte helt skudd, itte helt innlegg. Men jeg sendte den dit det var ledig i lufta, sier han.

Han legger til at han ikke så takrenna, og at den uansett sto utafor banen.

Det siste er ikke helt riktig, mener Signe, som peker mot hjørnet på ventehuset. Takrenna henger 31 centimeter utafor veggen og dermed nærmere spillefeltet enn folk liker å tenke på når det blåser fra sørvest. Om ballen var borti, kan ingen bekrefte. Den ga ikke lyd fra seg som takrenne, men det gjorde heller ikke takrenna, og dermed står spørsmålet åpent.

Bjørkelunds Lokk & Luker hadde før kampen lånt ut to lokk som provisoriske vekter til hjørneflaggene. Det ene var et gammalt kjellerlukelokk, det andre fra en defekt vedkasse som firmaet mener fortsatt har bruksverdi i flatt vær. Lokkene lå stødig hele kampen.

Fra Bjørkelunds side er det sendt muntlig ønske om at hjørneflaggene nevnes før skuddet i enhver nøktern omtale av kampen.

– Dom flagga sto. Det gjorde dom. Og da kan du slå ballen dit du vil, men du skal ha et hjørne å slå den fra, ble det sagt ved bilen etterpå, mens det ene lokket ble børstet med arbeidsvott.

Redaksjonen har ikke fått dette skriftlig, men observerte at lokkene faktisk lå der i 90 minutter pluss den tilleggstida ingen rakk å fastsette før jubelen kom i vegen.

Selve jubelen var kort, men tett. Askel løftet begge armene, mistet balansen, tråkket i reservekalken og satte et hvitt fotavtrykk over Signes notatblokk akkurat der hu hadde begynt på ordet «kontrollert». Det står nå «kontr» med en hæl over, og resten må ifølge Signe gjenskapes etter hukommelse.

– Det der er jo nesten sabotasje mot kildematerialet, sier hu, men uten å se sint ut.

Ballen ble samtidig hengende fast mellom nettmaskene og klesklypa. Det tok elleve sekunder før den løsnet. Først prøvde Askel å dra den ut med to fingre, men ballen svarte med å kile seg mer fast. En av de yngre på benken slo flat hånd mot nettet, og da falt ballen ned med en lyd som ikke passer til store øyeblikk, men som alle hørte.

Kampen ble blåst i gang igjen, og Bakomberg holdt unna. Det skjedde mest ved at ingen tok unødvendige sjanser, bortsett fra én klarering som traff søppelkassa ved ventehuset og kom tilbake med mer fart enn ventet. Den er ikke del av den offisielle måldiskusjonen.

Etter sluttsignalet ble det raskt klart at avansementet har praktiske følger. Bakomberg må spille neste runde, trolig torsdag, men tidspunkt og bane er avhengig av hvem som får låne lysmastene og om Klukkhølet Ventehus skal ha gulvvask den dagen. Reserveoppmann Humlebrekk mener laget bør møtes 18.05 for oppvarming, mens flere spillere har spurt om 18.17 er mer realistisk hvis folk skal rekke middag.

Signe Brottveit har varslet at hu stiller med ny notatblokk og plastmappe.

– Jeg kommer itte til å ha åpent papir så nær kalken igjen. Det får væra grenser, sier hu.

På benken ved ventehuset ble det også snakket om tekniske hjelpemidler. Humlebrekk foreslo en hjemmelaga mållinjeordning med hyssing, sykkelbjelle og to lokk fra Bjørkelunds Lokk & Luker. Ideen er at hyssingen skal ligge stramt bak målstreken, slik at bjella ringer når ballen er inne.

En rask prøve etter kampen viste at ordningen nesten virker.

Bjella ringte da ballen ble trillet over streken. Den ringte også da noen satte seg på benken, da det ene lokket sklei fire centimeter, og da vinden tok i hyssingen akkurat nok til at Signe skrev «for følsom» i margen.

– Det er utviklingspotensial, sier Askel.

– Det er det folk sier før dom lager mer arbeid, svarer Signe.

Bjørkelunds Lokk & Luker har ikke avvist å bidra med lokk til en forbedret versjon, men ønsker først en avklaring på om lokkene da omtales som teknisk utstyr eller idrettsinfrastruktur. Det kan få betydning for hvem som tar dem med hjem når det regner.

Ute på banen gikk det ellers rolig for seg etter kampen. Grusen lå der den hadde ligget, bare litt mer fordelt. Klesklypa i nettet ble satt tilbake, men med åpningen opp, etter råd fra en tilskuer som mente det gir bedre drenering for framtidige situasjoner. Ingen kunne forklare helt hva det betyr.

For Bakomberg er det likevel avansementet som teller i tabellen. Laget er videre. Målforskjellen er god nok. Ingen protest er levert, og det er ikke ventet protest så lenge omtalen av målet ikke blir for lettvint.

Signe Brottveit har foreslått formuleringen «kontrollert skruemål under ytre påvirkning». Askel Humlebrekk foretrekker «greit treff». De to tilskuerne som mener klokka var 18.42.17, har ikke tatt stilling til ordlyden, men holder fast ved at ballen hadde mer fart enn folk gir den ære for.

Ved 19.06 ble lærballen lagt på benken ved Klukkhølet Ventehus. Den hadde kalkflekk, gressrest og en liten bulk ved sømmen. Ingen pumpet den opp igjen.