Badebilene kom tett på Hjertestolpen

KULPVEGEN: Badegjester på veg til Vesle-Kulpen parkerer tettere langs Kulpvegen enn flere fastboende mener vegen er bygd for. Nå har Ventelomma med Hjertestolpen fått sommertjeneste, en våt badebag og en selvutnevnt sambandsmann med alvor i panna.

Det var lørdag klokka 13.06 at Jesper Møllåsen stilte seg ved pullerten nedafor Hjertestolpen og startet det han sjøl kaller en rolig registrering av speilpasseringer.

Mellom 13.06 og 13.41 noterte han 14 øyeblikk der sidespeil kom så nær hverandre, gående eller vegetasjon at han mente bygda burde hatt et eget ord for det. Ett blikk fra en bilfører ble ført som «halv beklagelse», etter at føreren så på Jesper i omtrent tre sekunder, løftet haka og kjørte videre med badematte synlig i bakruta.

– Je sier itte at dom må snu. Je sier bære at bilen står der vegen pleier å væra, sier Møllåsen.

Saken gjelder itte badinga i seg sjøl. Ingen Bakomberg Tidende har snakket med, er imot Vesle-Kulpen, vann, håndklær, unger med blå lepper eller voksne som går uti med skuldrene oppe ved øra. Uroen handler om den smale vegkanten ned mot kulpen, der biler nå står på begge sider i perioder med sol, fri og over 18 grader i skyggen ved pumpehuset.

Kulpvegen er fra før en veg som krever samarbeid. Den har grøft, hekk, en låvevegg som kommer fortere enn en trur, og en sving der mange automatisk retter ryggen. Når badebilene kommer i tillegg, må gående, syklister og folk som bor der, forhandle seg fram med små, høytidelige bevegelser.

Vegkant eller parkering

Ved Ventelomma med Hjertestolpen sto det mandag formiddag fem biler parkert etter hverandre, to med våte håndklær hengende over nakkestøtta og en med en oppblåst krokodille klemt mot bakruta. Grasstripa var flat nok til at flere mente den så ut som parkering. De fastboende mente det er akkurat slik det begynner.

– Når graset legger seg, trur folk det har vøri bestemt, sier Ivarine Ljosdal.

Ljosdal er pensjonert småbruker, fast observatør av sakte trafikk og kjent i grenda for å ha stoppet en melkebil i 2009 fordi sjåføren hadde sagt «det går sikkert» to ganger på rad. Hu bor lenger oppi Kulpvegen og sier bading er bra for ryggen, humøret og unger som ellers sitter inne og lader ting.

Men rygg gir itte forkjørsrett, mener hu.

– Je er for at folk kommer seg uti. Det er sunt. Men dom må komma seg dit uten å parkere som om grøfta har godkjent det, sier Ljosdal.

For å itte bli beskyldt for å bidra til flaskehalsen, flyttet hu si eiga trillebår inn bak vedskjulet søndag kveld. Trillebåra hadde stått ved vegkanten siden torsdag, fordi det ene hjulet var fullt av gras og fordi Ljosdal hadde tenkt å ta det «i samme draget» som rabarbraen. Nå står den inne ved veggen, med håndtakene opp, og kan itte lenger brukes som bevis for at alle setter fra seg noe langs Kulpvegen.

– Da er det i alle fall itte mi bøtte dom kjører rundt, sier hu.

Badefamilien vil bare bade

På badeplassen møter avisa familien Granum fra Øvre Svaet. De kom til Vesle-Kulpen med to unger, en kjølebag, tre håndklær og en våt badebag som allerede hadde sand i glidelåsen før de hadde parkert. Bilen sto med høyre hjul godt nede i graset, slik flere andre biler gjorde.

– Vi så bare at alle andre sto slik, sier Marit Granum, mens hu prøver å få bilnøkkelen ned i ei sammenklemt lomme på badebagen.

Hu mener det er vanskelig å vite hvor parkering slutter og vegkant begynner når det itte er merket opp noe, og ungene alt har fått øye på vannet.

– Når du har to bak som roper «nå», da blir en praktisk, sier hu.

Granum understreker at familien itte vil stå i vegen for noen. De parkerte, gikk rett ned til kulpen og var ute av bilen på under ett minutt, etter hennes egen vurdering. Tilbake til bilen tok det lengre tid. En sokk var borte, en stein skulle bli med hjem, og glidelåsen på badebagen gikk bare halvvegs før den satte seg fast i sand og ei flat bilnøkkel-lomme.

– Det er ofte hjemturen som er smalest, sier Granum.

Mens familien pakker, kommer en syklist sakte forbi. Han må løfte styret over en badebag som noen har lagt fra seg på panseret på en småbil for å finne solbriller. Syklisten sier ingenting. Han ser på bagen, løfter, setter styret ned att og trår videre med den typen verdighet som bare finnes hos folk som itte vil bli sitert.

Stabbursveggen fikk sandal

Den mest omtalte hendelsen denne helga skjedde ifølge flere vitner søndag klokka 15.22, da en liten rød bil ble parkert så nær grøftekanten ved stabbursveggen til Ljosdal at føreren måtte ut på passasjersida. Under manøveren mistet hu den ene badesandalen ned i takrenna som ligger løs langs veggen etter vårens snøsmelting.

Ingen ble skadd. Sandalen ble hentet opp med en grein fra en gammal solbærbusk som sto så stille ved veggen at den nesten virket innkalt.

Men hendelsen ble lagt merke til.

– Det kom tre sukk. Det ene var mitt, sier Jesper Møllåsen.

Møllåsen er itte ansatt av kommunen, veglaget eller badeplassen. Han tok likevel på seg rollen som sommersambandsmann ved Ventelomma med Hjertestolpen etter at han så en barnevogn rygge tre ganger på samme sted lørdag. Bygda husker ham fra juletretransporten i 2016, da han dirigerte fire graner feil veg rundt frysebua og likevel fikk alt hjem før kveldsnytt.

Han har nå plassert seg slik at han ser både svingen, Hjertestolpen og den delen av vegkanten der folk får det travelt med å late som de hadde tenkt å stå slik.

– Je står der problemet mener det er, sier han.

Hjertestolpen er egentlig bare en gammal pullert med rødmalt topp etter en dugnad ingen helt husker rekkefølgen på. Denne sommeren har den fått større betydning enn ventet. Den markerer itte parkeringsforbud, men mange bruker den som et slags punkt å sikte etter når de skal avgjøre om det er plass til både bil og samvittighet.

Vinden fra kulpen tar i lauvet rundt stolpen, og hver gang en bil passerer sakte, dirrer den vesle rustne spikeren på toppen. Ingen vet hvorfor spikeren er der. Den peker mot øst når det er stille.

Forsøk med mjuk grense

Søndag kveld prøvde Møllåsen et midlertidig tiltak han kaller Speilfredar. Det består av en gammal sparkstøtting, en mjuk hageslange og ei snor som egentlig hører til et flagg som itte kommer opp før veterandagen. Tanken var å sette Speilfredaren langs kanten, slik at biler ser hvor det fortsatt er veg, uten at noen får ripe i lakken eller føler seg beskyldt for noe.

Tiltaket virket i sju minutter.

Deretter trudde en badegjest at sparkstøttinga var satt fram som privat strandtransport for håndklær og hengte to badeplagg over styret. Møllåsen tok det rolig ned att, men noterte at ordningen «trenger mindre gjestfri form».

– Det må sjå ut som ei grense, itte som hjelp, sier han.

Ivarine Ljosdal mener initiativet er velment, men er skeptisk til for mange innretninger langs en veg som alt har nok å forstå.

– Først kommer slangen. Så kommer noen og spør om han gjelder begge veger. Da er vi i gang, sier hu.

Kommunen har itte formelt behandlet spørsmålet om parkering ved Vesle-Kulpen denne sommeren. Veglaget skal etter det Bakomberg Tidende får opplyst, ta saken opp på neste møte dersom noen melder den inn med riktig ordlyd. Foreløpig er det uklart om saken heter badeparkering, vegkantbruk, framkomst ved kulp eller «den derre bagen».

En av de fastboende har alt skrevet et kort skriv, men itte levert det. Vedkommende skal etter det avisa kjenner til ha lagt det på kjøkkenbenken under en brødpose for itte å virke hissig.

Små konsekvenser, reell uro

De praktiske følgene er foreløpig små, men konkrete. En traktor måtte vente 4 minutter og 20 sekunder ved øvre grind mandag. En barnevogn måtte løftes forbi en støtfanger fordi hjula kom nedi ei blaut stripe mellom asfalt og gras. En eldre mann med fiskestang valgte å gå om låvebrua og kom ned til kulpen fra feil side, noe han sjøl omtalte som «greitt nok, men unødvendig vassrett».

Trafikktryggheten er likevel itte noe folk langs Kulpvegen vil spøke bort. Det er unger i badetøy, biler som rygger, førere som ser etter ledig plass og gående som trur andre ser dem. På en smal veg blir slike ting fort samme situasjon.

– Det skal itte mer til enn at alle har litt rett samtidig, sier Ljosdal.

Badegjestene på si side mener det må gå an å bruke badeplassen uten å kjenne at en har gjort noe kommunalt galt bare fordi bilen står på gras. Flere peker på at Vesle-Kulpen er en av få plasser der det er kort veg fra bil til vann for små unger, eldre kne og folk som har med mer enn de trudde.

– Vi kommer hit fordi det er enkelt, sier Marit Granum. – Hvis det blir for vanskelig, reiser folk et annet sted. Men vi vil jo helst bade her. Det er passe kaldt.

Hu ser bort på bilen sin, der den ene bakdøra står åpen og slipper ut lukta av vått håndkle, varm plast og en banan som har gitt opp. På grusen ved framhjulet ligger det en liten blå spade ingen i familien først vil vedkjenne seg, før yngstemann tar den opp og sier at den bare lå og ventet.

Neste steg ved stolpen

Møllåsen vil fortsette med observasjonene noen dager til, men sier han itte vil skape ufred. Han har derfor sluttet å skrive ned registreringsnummer og fører bare type passering, omtrent stemning og om føreren hilser først eller etterpå.

– Je er itte parkeringsvakt. Je er mer et varsel om at her har vegen armer, sier han.

Han mener en enkel avklaring kan være nok: enten et lite område der badefolk faktisk kan stå, eller en tydelig beskjed om hvor de itte bør stå når det er fullt. Ljosdal vil helst at folk bruker snuplassen oppe ved grinda og går siste biten når de kan, men understreker at hu skjønner at itte alle kan bære en unge, en bag og en oppblåst krokodille med samme overbevisning.

– Folk må få bade. Men dom må au tåle at vi bor her når dom tørker, sier hu.

Mandag ettermiddag løste det meste seg av seg sjøl da ei sky la seg foran sola klokka 16.17. Tre familier pakket sammen nesten samtidig. En bil rygget forsiktig ut, en annen ventet uten å tute, og Jesper Møllåsen løftet to fingrer i en bevegelse som kunne være både takk og videre saksbehandling.

Da roen kom tilbake ved Ventelomma, lå den våte badebagen fortsatt igjen ved Hjertestolpen. Glidelåsen sto halvåpen med sand i tennene, bilnøkkel-lomma var klemt flat, og på sida hadde noen satt fra seg et par solbriller med bare ett helt glass.

Ingen visste hvem som eide bagen. Men alle som gikk forbi, tok et lite steg utenom den.