Åteboks ved ventehuset ga mest ro i kommunen

Maurene ved Klukkhølet Ventehus er fremdeles til stede etter kommunens tredje strøing. Kommunen viser til at åteboksen ble satt ut med riktig side opp klokka 09.17, mens lokale ventende opplyser at maurene foreløpig har valgt en annen forståelse av tiltaket.

Saken ble meldt inn av Ruth Kvamnes, pensjonert skrankemedarbeider og frivillig vaffelansvarlig, etter at hu tirsdag formiddag observerte maur i handlenettet sitt uten å ha handlet maur.

– Det kan jo hende je overdriver, men veska mi hadde itte bein før mai, sier Kvamnes.

Hu sier det lavt. Så lavt at første buss forbi Klukkhølet nesten får siste ordet med bakhjula.

Offentlig grunn med privat ubehag

Klukkhølet Ventehus er et lavt, grønnmalt busskur med bølgeblikktak, benk som heller mot venstre og en lukt av våte votter, diesel og gammel kaffe. Det er et sted folk går inn når det regner, og ut igjen når noen sier «detta blir vel bra» med for mye håp.

Denne uka har ventehuset fått en ny funksjon som kommunalt forsøksområde for småkryp. Inntil venstre hjørnestolpe står en åteboks for maur, svart og firkantet, med et lokk som klikker litt for bestemt når noen bøyer seg ned for å se om det skjer noe.

Det skjer noe. Bare ikke nødvendigvis i boksen.

Ved Bakomberg Tidendes befaring klokka 10.36 gikk maurene i to rekker. Den ene under benken, den andre opp langs bølgeblikkveggen, der en gammel basarplakat fra 2014 hadde sluppet taket nederst og laget en skyggefull rampe. Fire maur stoppet ved åteboksen, snudde og fortsatte i retning rutetabellen som ikke lenger gjelder på onsdager.

Ruth Kvamnes sto i åpningen med handlenettet løftet litt høyere enn nødvendig.

– Je vil itte lage noe styr. Folk må få væra små, dom au. Men når dom begynner oppi sukkerertene, da blir det litt vanskelig å kalle det natur, sier hu.

Tredje tiltak

Kommunens driftsavdeling bekrefter at det er gjennomført tre tiltak ved ventehuset etter første melding. Første tiltak ble utført klokka 09.17. Andre vurdering ble gjort klokka 13.42 samme dag. Tredje strøing ble gjennomført etter at fire maur ble observert på vei mot innsida av ventehuset uten å bruke benken.

Driftskar i kommunen, Arne Gulbrandsrud, sier tiltaket er riktig utført etter tilgjengelig framgangsmåte og det han omtaler som «normal maurfornuft».

– Boksen står med åpninga inn mot trafikken dom faktisk har. Den står støtt. Den har itte vøri sparka. Og lokket sier klikk, så vi veit at det er på, sier Gulbrandsrud.

Han peker med en arbeidshanske som har fått grus i mansjetten.

– Det er klart, maur les itte kommunal innsats sånn som vi håper. Dom går der det passer. Men vi har i hvert fall gitt dom et tilbud.

Kommunen presiserer at strøinga ikke er ment å skape panikk, men å redusere aktivitet på et sted der folk setter fra seg varer, skolevesker og termoser. Ifølge Gulbrandsrud er det ikke registrert skade, bare «uro i grusen».

– Og uro i grusen skal vi ta alvorlig nok, men itte så alvorlig at vi mister hele tirsdagen, sier han.

Tirsdagen var da allerede nesten borte.

Velforeningen følger småbeina

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har også vært på stedet. Foreningen har ikke formelt ansvar for Klukkhølet Ventehus, men har etter eget utsagn «praktisk avhengighet» av at ting folk må gå forbi, ikke blir liggende mellom kommune, naboer og sunn fornuft.

Ledergruppa var representert ved nestleder på felt, Torkil Haugstad, som hadde med seg en sammenbrettet saksliste i innerlomma og en holdning som tydelig hadde stått opp før ham.

Han ble stående med høyre sko i lufta i 18 sekunder fordi en maur passerte under sålen akkurat idet han skulle trå ned.

– Vi klager itte. Vi registrerer vedvarende småbein på offentlig grunn, sier Haugstad, fremdeles med foten hevet.

Han mener kommunen må avklare om ventehuset regnes som bygg, uteareal, kollektivpunkt, uformelt oppholdsrom eller «kommunal mellomting med benk».

– Før ansvaret er plassert, er det fort gjort at mauren etablerer praksis. Og praksis er det tyngste vi har å få flytta på her i bygda, sier han.

Velforeningen har varslet at saken kan bli tatt opp under punktet «Eventuelt før eventuelt» dersom aktiviteten fortsetter. Det innebærer ikke vedtak, men kan føre til presisering.

Presisering er alvorlig nok.

Varsom melding ble lest som ros

Ruth Kvamnes meldte først fra til kommunen gjennom en beskjed i ekspedisjonen på Herredshuset. Hu formulerte seg, etter eget utsagn, «så høflig at det nesten vart ubrukelig».

I meldingen skrev hu at det var «livlig under benken ved Klukkhølet» og at kommunen «muligens burde se på om det er ønskelig med fullt så mye smått fellesskap akkurat der folk venter».

Kommunen tolket først beskjeden som en generell observasjon om biologisk mangfold ved kollektivpunkt.

– Det er min feil, sier Kvamnes. – Je skulle skrevet maur. Men je ville itte starte med anklage.

Hu har jobbet 38 år i skranken på kommunehuset og veit hvordan ord kan sette seg fast i feil skuff. Derfor prøvde hu å gå rundt ordet «plage» de første to dagene.

– Plage er sterkt. Men når du rister handlenettet og det rister tilbake, da har du kommet et stykke, sier hu.

På bakken ved ventehuset lå det tre furunåler, en halv dropspapirbit og en gammel skrue som ingen ville ta ansvar for. Dropspapiret beveget seg ikke. Det gjorde resten.

Tiltak som nesten virker

Arne Gulbrandsrud mener det er for tidlig å konkludere med at åteboksen ikke virker.

– En må gi sånt litt tid. Det er itte som å skru på lys. Det er mer som å be et kor fløtte seg ut bakdøra uten at dirigenten veit om det, sier han.

Han har også vurdert et lavterskeltiltak fra verkstedet: en takrennebit, en gammel isskrape og to strips satt sammen til det han kaller «KrypRetter 1». Tanken er å lede maurene mer samlet bort fra benkefronten og mot grusen på nedsida.

– Den dirigerer. Den bekjemper itte. Det må være ryddig, sier Gulbrandsrud.

Ved en kort demonstrasjon ble tre maur ledet i omtrent samme retning i sju sekunder. Deretter fant den ene veien under isskrapa, den andre gikk oppå, og den tredje stoppet på en strips som om den vurderte klageadgang.

Gulbrandsrud pakket sammen forsøket uten å virke knekt.

– Je sa nesten, sier han.

Velforeningens Haugstad mener KrypRetter 1 kan være interessant dersom den ikke skaper ny ferdselsåre uten vedtak.

– Vi må itte få en situasjon der maurene går pent, men feil, sier han.

Praktiske følger for ventende

Foreløpig er konsekvensene små, men konkrete. Folk som venter på bussen, setter poser på fanget i stedet for på gulvet. Skoleungene står mer ute i grusen enn før. En termos ble onsdag plassert på rutetabellhylla, noe som gjorde det vanskelig å lese at ruta var innstilt annenhver torsdag.

Ruth Kvamnes har begynt å knyte handlenettet med dobbelknute når hu passerer ventehuset, selv om hu innrømmer at det ikke er dokumentert effekt mot maur.

– Det hjelper mest på meg, sier hu.

En mann i blå jakke, som ikke ønsket navnet sitt i avisa fordi han bare hadde gått av bussen for tidlig, opplyste at han hadde stått der i ni minutter før han skjønte at bakken rørte seg «på eget initiativ». Han gikk deretter ut av ventehuset, rundt søledammen og tilbake inn igjen for ikke å virke dramatisk.

– Je skulle jo bare te sentrum. Nå føles det som je har deltatt, sa han.

På innsida av ventehuset har noen flyttet en tom pappeske fra benken og opp i vinduskarmen. Det er uklart om flyttinga skyldes maur, regn eller at benken heller. Kommunen har ikke tatt stilling til pappeska.

Kommunen ber om litt virketid

Kommunen ber nå publikum la åteboksen stå i fred og melde fra dersom aktiviteten øker, flytter seg inn i selve ventehuset eller begynner å påvirke bruk av kollektivtilbudet mer enn dagens rutetabell allerede gjør.

– Vi følger opp. Men folk må itte pirke i boksen for å sjå om den jobber. Da blir det som å åpne ovnsdøra for å høre om kaka tenker, sier Gulbrandsrud.

Han sier ny vurdering kan bli gjort fredag morgen, avhengig av vær, maurtrykk og om noen har satt sykkel inntil hjørnestolpen.

Ruth Kvamnes sier hu er fornøyd med at kommunen har vært der, men vil gjerne se at tiltaket får mer kontakt med maurene før hu friskmelder ventehuset.

– Je er itte ute etter skyld. Je er ute etter å kunne sette ned posen min og væra vanlig, sier hu.

Velforeningen ber på sin side om en enkel ansvarsavklaring før neste strøing, men understreker at dom ikke ønsker å forsinke praktisk arbeid.

– Vi står fullt bak handling, så lenge handlinga veit hvem hu er, sier Haugstad.

Da redaksjonen forlot Klukkhølet klokka 11.12, kom sola skrått inn under bølgeblikktaket og traff åteboksen på lokket. Klikket hadde stilnet. Det lå litt grus oppå den svarte plasten.

Under benken hadde maurene tatt i bruk skyggen som midlertidig omkjøring.